Bernt Isaksen overrakte blomster, flagg og bok til Olaf Hansen, som den 17. mars ble medlem nummer 200. Siden den tid har det kommet ytterligere 25 nye medlemmer. (Kuva: Ole Johan Andreassen)

 

Har fått 45 nye medlemmer de siste 14 dagene og går med det inn som den største foreninga i kvenenes største forbund.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

– Jeg synes det er utrolig artig at vi har greid å få så mange medlemmer på så kort tid.

Det sier leder i Tromsø kvenforening – Tromssan kvääniseura, Bernt Isaksen, til Ruijan Kaiku i forbindelse med at foreninga hans har fått 45 nye medlemmer på kun 14 dager.

Foreninga har den siste måneden stått i bresjen for en rekke lokale arrangementer i tilknytning til Kvenfolkets dag, og har rapportert om stor interesse rundt disse.

Samtidig har de åpenbart, i god kvensk ånd, visst å smi mens jernet er var varmt. I dette tilfellet når det kommer til medlemsverving.

Sterkt i Tromsø

Isaksen opplyser at foreninga summa summarum har bikket 225 medlemmer, og dermed tar over stafettpinnen som det største lokallaget i Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto.

I skrivende stund har de ett medlem mer enn sine granner og forbundsfeller i Tromssan ruijansuomalainen yhdistys – Norskfinsk forening i Tromsø.

– Til sammen har våre to foreninger 449 medlemmer akkurat nå. Det viser at det kvenske og norskfinske miljøet står veldig sterkt i Tromsø, konstaterer Isaksen.

Norskfinsk forening i Tromsø ble stiftet så langt tilbake som 1983, og har ifølge egne nettsider som formål å støtte det finske og kvenske språket og den finske og kvenske kulturen i Tromsø, og ellers ha virksomhet som er egnet til å forbedre situasjonen for den finske og kvenske minoriteten i byen.

Realistisk mål

Isaksen synes det er artig at de har greid å få så mange medlemmer på så kort tid. Han tror det er flere grunner til det.

– Vi har hatt flere vellykkede arrangementer, men vi har også hatt fokus på at vi har behov for en mer balansert historiefortelling her i nord, og det tror jeg både har nådd ut og ikke minst truffet mange, sier han.

– Det er mange som glemmer at kvenene eksisterer når historia fortelles.


Bernt Isaksen. (Arkiivikuva: Pål Vegard Eriksen)

På spørsmål om hvilke potensiale kvenforeninga har når det kommer til antall medlemmer, i en by med over 70 000 innbyggere, svarer han slik:

– Potensialet er flere tusen, vil jeg tro. Men det er nok mer realistisk at vi kanskje når 300 medlemmer i løpet av de kommende årene, sier han.

Framover blir det heller ikke allverdens fokus på verving, opplyser han.

– Nå må vi rette fokus på den jobben vi gjør og alt som skal gjøres.

Mye på gang

Foreningslederen forteller at de jobber med å etablere det føromtalte kvenske språk- og kultursenteret i byen.

– Vi er godt i gang og jeg synes det er givende å ta del i det arbeidet.

Videre, forteller han, skal foreninga markere Kvensk språkdag (26. april) i samarbeid med Norges arktiske universitetsmuseum.

– Og den 7. juni blir det ny konsert med Trine Strand, en litt mer utvidet konsert enn nå i mars, på en ordentlig scene.

Til sist røper han at foreninga jobber med et spennende saunaprosjekt, en utstilling, som sannsynligvis er klar i 2026.

– Og da skal vi forhåpentligvis ha et språk- og kultursenter også i drift, sier Isaksen.

Lar seg imponere

Det er ikke bare lokallaget i Tromsø som opplever vekst. Også kvenforbundet som sådan kjenner på det. Ifølge kontormedarbeider Liv-Grete Karlstrøm har forbundet for en tid siden passert 1 800 medlemmer på landsbasis.

Generalsekretær i Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto, Vilde Christoffersen Walsø, kommenterer medlemsveksten slik:

– Veksten i forbundet viser at det er behov for et samlende organ for kvenene. Det er flere og flere som finner ut at de har kvensk bakgrunn, og det er mange som etter hvert har et økt behov for å bli kjent med den siden av sin identitet, sier hun.


Vilde Christoffersen Walsø. (Arkiivikuva: Pål Vegard Eriksen)

Hun tror oppmerksomheten rundt Sannhets- og forsoningskommisjonen, og det påfølgende prosessen i Kontroll- og konstitusjonskomiteen, har bidratt til å skape oppmerksomhet rundt det kvenske.

– Det har nok også gitt seg utslag for oss, tror hun.

I tillegg sier hun at det også er oppretta en del lokallag rundt omkring i senere tid.

– Og jeg tror det er viktig at medlemmene får anledning til å bli en del av et lokalt miljø, sier Walsø.

Generalsekretæren lar seg også imponere av det som skjer i Tromsø.

– De er utrolig flinke til å skape engasjement gjennom arrangementer og aktiviteter i Tromsø. Både aktivitetsnivået og medlemstallet er veldig imponerende, avrunder Walsø.