Nyt hän oon uusi sananjohtaja Naavuonon komuunissa. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

 

– Vi kan ikke være bekjent med å ikke ha tre navn på Kvænangen kommune, sier Kai Petter Johansen.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

Som forventet ble avtroppende leder i Norske kveners forbund/Ruijan kvääniliitto, Kai Petter Johansen, valgt til ordfører i Kvænangen kommune. Det skjedde under konstituerende kommunestyremøte 18. oktober.

Les også: Kan få ordførerkjedet i hjemkommunen

Partiet hans, Sosialistisk venstreparti, dannet for en tid siden flertallskoalisjon med Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, som til sammen har 9 av 15 plasser i kommunestyret. Johansen fikk ni stemmer under ordførervalget. Hans motkandidat, Hanne Ingeborg Wiesener (Ap), fikk seks stemmer.

En tidligere Kvænangen-ordfører, Jan Helge Jensen (Sp), ble valgt til varaordfører med ni mot seks stemmer.

Dagen før dagen sier Johansen til Ruijan Kaiku at han er klar for å bære ordførerkjedet de kommende fire årene.

– Jeg er så klar som jeg kan bli. Jeg stilte jo til valg og da må man være klar. Videre er jeg veldig glad for den tillitten først og fremst velgerne har gitt meg, men også den store tillitten jeg har fått fra kommunestyret, og ser fram til å komme i gang.

Flerkulturelt løft(e)

På spørsmål om man kan forvente fart i sakene knyttet til den kvenske situasjonen i Kvænangen, med en ordfører som kjenner godt til forholdene, sier Johansen følgende:

– Ja, og det tror jeg også mange vil forvente. I Kvænangen har vi en bred sammenslutning og tverrpolitisk enighet som strekker seg bakover i tid, om at det kvenske, samiske og flerkulturelle skal løftes.

– Det er nok ikke motvilje som har ført til at vi for eksempel ikke har trespråklig kommunenavn eller skilting i kommunen, det er nok heller praktiske årsaker og ting som har gått galt under gjennomføringen. Så det må vi få på plass. Vi kan ikke være bekjent med å ikke ha tre navn på Kvænangen kommune, sier Johansen.

Les også: Stedsnavntjenesten: – Håper å være i mål snart

Flere av kommunene i regionen har etter hvert lagt Kvænangen et hestehode bak seg når det gjelder flerspråklig skilting.


Kvænangen kommune har ikke kommunenavn på tre språk. Foreløpig. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

– Det kan vi bare ta til inspirasjon og det viser bare at det er fullt mulig å gjøre det. Og så må vi bare knytte oss opp mot de miljøene som vet hvordan man gjør dette og søke hjelp til en mest mulig effektiv og korrekt måte, slik at det ikke blir flere ekstrarunder. Jeg tror det har vært litt av problemet her, sier han.

Brikke i forsoningsarbeidet

Kommunen kan også gjøre mer, ifølge Johansen, i alle fall så fremt det følger midler med. Han trekker blant annet fram kommunenes rolle i forsoningsarbeidet.

– Generelt er det slik at rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen peker spesielt på at lokalsamunn og myndigheter på alle nivå, også kommuner og institusjoner lokalt, vil få en viktig rolle i forsoningsarbeidet.

– Det må skje på lokalt plan, og samtidig er ikke forsoning noe man bare kan vedta på Stortinget og så er det i orden, sier han.

Johansen har god kjennskap til tematikken, etter å ha ledet Kvenforbundet siden 2020, og på den måten har fulgt Sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid tett hele veien.


Kai Petter Johansen (foran i midten) var på plass i Oslo, som leder av Kvenforbundet, da Sannhets- og forsoningskommisjonen overleverte sin 700 sider lange rapport til Stortinget den 1. juni. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

– Det er slik, tror jeg, at man må forsøke å gjøre forsoningsarbeidet til en del av hverdagspolitikken i den enkelte kommune og det håper jeg vi skal få til i Kvænangen. Det mener jeg vi også at har grunnlag for å klare.

Han trekker fram at Kvænangen har et språksenter, har den nødvendige kompetansen og den nevnte tverrpolitiske enigheten om at disse tingene skal løftes.

– Det kan bli en ressurs for kommunen, ikke bare en utgift og en belastning. Det å løfte den identiteten vi har er en berikelse i seg selv, men man kan også presse Stortinget til å bevilge midler til slike ting. Det vil jo frigjøre de for en del oppgaver, men da må det følge penger med.

– Vi tar gjerne del i det arbeidet og føler også en forpliktelse for det i Kvænangen, sier han.

Spille på lag

På spørsmål om konkrete tiltak kommunen kan gjøre for å få det kvenske og det samiske som en del av hverdagen til folk, trekker Johansen fram synliggjøring.

– Det er mange ting man kan gjøre for å gjøre det synlig for folk. Man kan for eksempel skilte alt fra kommunehus til informasjon på brannslukningsapparater på tre språk, sier han.

– Men slike tiltak koster penger, noe kommuner flest ikke har et overflod av. Så man må forvente at Stortinget og regjeringen legger noen rammer som gjør det mulig for kommuner å være med på disse tingene. Jeg tror kommuner og lokalsamfunnene vil bli viktige faktorer for å oppnå forsoning i Norge.

– Vi spiller gjerne på lag med myndighetene, men da må de også spille på lag, legger han til.

Der skoen trykker

Og så er det naturligvis mange saker Johansen har på blokka nå som han inntar ordførerkontoret. Der en helt ny hverdag venter.

– Man vet jo ikke bestandig hva man går til. Det er kanskje derfor man takker ja til ting av og til, men jeg ser fram til å komme i gang.

Han sier at kommunen blant annet har noen utfordringer med bemanningsmangel innenfor helse, og videre at det er viktig for ham å få budsjettet i balanse og å løfte de svakeste i samfunnet opp og fram.

– Vi må ha en kommune som ivaretar de ansatte på en god måte og sikrer kontinuitet både innen bemanning, bosetting og næringsliv. Jeg ser fram til å møte og få snakket med folk, både den menige mann og kvinne på gata, men også bli bedre kjent med de forskjellige avdelingene og folkene som jobber der.

– Mange av svarene vi trenger ligger ute hos folk og i avdelingene. De som har skoene på vet gjerne hvor de trykker, avslutter Johansen.