Avdelingsleder ved kulturminneavdelingen hos Riksantikvaren, Turid Kolstadløkken, sammen med Leif Bjørnar Seppola som er leder i Skibotn kvenforeing. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Riksantikvaren roser både engasjementet og eierne av gården.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– Det er en stor ære for meg å kunne stå her og ønske velkommen. Denne fredningsseremonien for Hottigården er en milepæl for oss. Det er den første kvenske bygninga som blir vernet i denne kommunen, og det første fredede bygget overhode i Storfjord kommune.
Det sa leder i Skibotn kvenforening, Leif Bjørnar Seppola, da han ønsket velkommen til fredningarrangementet på Hottitalo/Hottigården på Kvenfolkets dag den 16. mars.
– Jeg er veldig glad for at gården nå fredes som et kvensk kulturminne, for det betyr at denne kvenske gården kan bevares i original tilstand for ettertiden, sa Seppola.
Det var en stolt Leif Bjørnar Seppola som, på vegne av foreninga han leder, den 16. mars endelig kunne motta diplomet og beviset på at Hottitalo nå er et fredet kvensk kulturminne. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Seppola, som omtalte det hele som en veldig viktig begivenhet, takket både Troms og Finnmark fylkeskommune, Riksantikvaren (RA), Halti kvenkultursenter IKS, Nord-Troms museum og alle medlemmene i foreninga som har bidratt opp igjennom årene.
Reservenes oppgjør
Begivenhetens viktighet til tross; både riksantikvaren, fylkeskommunen og kommunen stilte med et reservepreget mannskap denne solskinnsdagen.
Avdelingsleder i kulturminneavdelingen hos RA, Turid Kolstadløkken, var stedfortreder i riksantikvar Hanna Kosonen Geirans fravær. Fylkeskonservator Monica Dahl var fylkeskommunens utsendte og holdt tale på vegne av fylkesråd Ronald Wærnes, som var opptatt med fylkestingsmøte samme dag. For Storfjord kommune var det varaordfører Inger Heiskel som deltok i ordfører Geir Varviks fravær.
Dette påvirket imidlertid verken gjennomføring eller sluttresultat nevneverdig, og gården er nå fredet som et kvensk kulturminne, i tråd med i tråd med Riksantikvarens strategi for nasjonale minoriteter.
Det kvenske koret KvääniÄänii, akkopagnert av Daniel Wikslund på fiolin og Øystein Fredriksen på torader, var på plass med flere musikalske innslag under fredningsmarkeringen. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Får ros fra Riksantikvaren
– Det har vært en fantastisk dag, og at det på en hverdag, midt på dagen, kommer så mange. Jeg hørte også at flere hadde tatt seg fri for å overvære dette, noe jeg synes understreker og viser det store engasjementet rundt dette kulturminnet. Det gjør meg trygg på at det kommer til å bli tatt godt vare på også i årene som kommer. Det sier riksantikvarens utsendte, Turid Kolstadløkken, til Ruijan Kaiku i etterkant av fredningsarrangementet.
– Det har vært utrolig flott å få oppleve dette kulturminnet, og ikke minst snakke med de som driver dette stedet og gjør den fabelaktige jobben med å ta vare på dette kulturminnet, sier hun.
– Kan man si at Skibotn kvenforening, som har eid gården siden 1990, har berget den?
– Det tror jeg helt sikkert man kan si. Og så er det slik at paragrafene vi kommer med når vi freder er viktige nok, men det engasjementet og den entusiasmen som de som vil ta vare på noen ting, og faktisk gjør jobben, er mye viktigere. Stor takk til Skibotn kvenforening som har tatt vare på dette kulturminnet på en så fin måte som de har gjort, sier hun.
Turid Kolstadløkken sitter i ledelsen hos Riksantikvaren, og er avdelingsleder i RAs kulturminneavdeling. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Foreningen har gjennom årenes løp, og fram til fredningen, stilt med dugnadsinnsats og egne midler når behovet har meldt seg. Nå kan det hende børen blir noe enklere å bære, skal vi tro Kolstadløkken:
– Det åpner seg noen dører inn til for eksempel tilskuddsordninger og annet, så det kan nok hende det vil hjelpe litt. Men de må fortsatt holde på engasjementet sitt. Det å ville noe og ønske å ta vare på denne kulturarven er det aller viktigste, og er det som gir det gode grunnlaget for vern, sier hun.
På spørsmål om man hos Riksantikvaren har noen tanker rundt den uheldige situasjonen for kvenske kulturminner, som må være så gamle som fra år 1537 før de blir automatisk fredet, svarer Koldstadløkken at det pågår et lovarbeid der man ser på alle lovparagrafene på nytt.
– Det spørsmålet skal adresseres til lovutvalget. Jeg synes det er vanskelig å ta stilling til spørsmålet fordi det er et lovutvalg som jobber med saken. De vil helt sikkert se veldig grundig inn i denne situasjonen, og gjøre gode vurderinger av hvordan man skal sikre den kvenske kulturarven.
Om lag 60 mennesker fant veien til Hottitalo i løpet av fredningsmarkeringen. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Nergaarden står for tur
Det neste kvenske kulturminnet som står for tur i fredningssammenheng befinner seg også i Nord-Troms og i Lyngenfjorden. Det er Nergaardhuset i Lyngen kommune. Det bekrefter fylkeskonservator Monica Dahl hos Troms og Finnmark fylkeskommune:
– Når det gjelder kvenske kulturminner, så er det et høyt prioritert område for fylkeskommunen. Vi har meldt oppstart på fredning av Nergaarden i Lyngen, så det er den neste som er på lista for fredning, sier hun.
Les også: Hans gjorde inntrykk på Riksantikvaren
Dahl forteller at en fredningsprosess er nokså omfattende, og kan ta langt tid, og at det derfor ikke er godt å vite når man er i mål med Lyngen-fredningen.
– Vi kartlegger også kvenske kulturinner generelt i fylket, og ser også til områder som Midt-Troms, der det ikke er noen fredede kvenske objekter. I tillegg ser vi på andre typer kulturminner, som for eksempel tjæremiler. Vi skal i gang med et videre kartleggingsarbeid og fortsette med dette, sier fylkeskonservatoren.
– Vi ønsker å få på plass enda flere fredninger.
Fylkeskonservator Monica Dahl sier Troms og Finnmark fylkeskommune ønsker å frede enda flere kvenske kulturminner. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Målet er nådd
For Skibotn kvenforening starter en ny hverdag på flere måter, ettersom mye av tiden de siste årene har gått med til nettopp fredningsarbeidet.
– Vi har holdt på i seks år for å få dette til, og nå er vi i mål og kan starte med blanke ark, sier Leif Bjørnar Seppola.
Han sier foreninga har brukt mange timer på dugnadsinnsats på gården.
– Og det at vi skulle frede gården har også vært en føring på hva vi har kunnet foreta oss. Det skal være originalt og slik som det har vært. Men nå har vi muligheten til å kunne få inn hjelp fra fagfolk på fredede bygg, noe som gjør at det kan bli en helt annen framdrift framover.
– Fredningsmarkeringen var helt fantastisk, med så mye folk på en vanlig ørkendag, noe som var veldig overraskende, avslutter Seppola.
