Astrid Serine Hoel. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
I 2025 skal det første kvenske dansekompaniet etableres. Det får navnet Karhutanssi, etter den angivelig eldste formen for dans blant kvener.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
Karhutanssi, spør du, og lurer kanskje på om det ikke var noe kjent med navnet?
Og joda, du husker riktig. I Ruijan Kaiku er navnet omtalt flere ganger i forbindelse med ei danseforestilling, en samproduksjon mellom Kvääniteatteri, Festspillene i Nord-Norge og koreograf og hovedprodusent Astrid Serine Hoel, som hadde premiere i 2023.
Les også: Tar bjørnedans til Festspillene
Kanskje var det nettopp denne forestillinga som la grunnlaget for at det aller første kvenske dansekompaniet nå står på trappene for etablering? Det skal, ifølge en uttalelse fra Karhutanssi Dance Company (KDC), skje i løpet av 2025.
Navnet betyr ‘bjørnedans’ og er, ifølge uttalelsen, etter den eldste formen for dans blant kvener.
Framtidsrettet
Det er forannevnte Astrid Serine Hoel er kompaniets kunstneriske leder, men målet er at kompaniet i løpet av noen år skal være uavhengig av Hoel som koreograf.
Det handler blant annet om at kompaniet forhåpentligvis skal eksistere lengre enn en enkelt kunstnerisk karriere:
«I dag er de aller fleste dansekompanier i Norge sterkt knyttet til én koreograf eller en koreografisk gruppe, men vi ønsker å lage et kompani som kan eksistere i lenger tid enn en kunstnerisk karriere», heter det fra KDC, og videre:
«Vi ønsker også å løfte den kvenske kunsten og kulturen uavhengig av den enkeltes kunstneriske virke. Dette er for å kunne sikre det essensielle mangfoldet i de kvenske kunstuttrykkene som vises på scener i Norge, så vel som internasjonalt.»
De øvrige som skal jobbe administrativt med etableringen av dansekompaniet, sammen med Hoel, er av M. Seppola Simonsen, Elisabeth Seppola Simonsen og Emma Elliane Oskal Valkeapää.
Øremerkede midler
Det er gjennom Kulturrådets tilskuddsordning «Utviklingstilskudd til kulturaktører», der det var ei ekstra utlysning i forbindelse med framlegginga av Sannhets- og forsoniningskommisjonens rapport, at kompaniet har fått støtte til å etablere de nødvendige administrative og strukturelle rammene.
Her øremerket Kulturrådet, ifølge pressemeldinga, bevilgninger til kulturaktører som skulle jobbe for urfolk og nasjonale minoriteter som en del av forsoningsarbeidet.
Foreløpig bare én
Hitil finnes det kun én kvensk kunstinstitusjon i Norge, nemlig det kvenske nasjonalteateret, Kvääniteatteri. Som nevnt var teateret også involvert i danseforestillinga Karhutanssi.
Denne forestillinga var, ifølge pressemeldinga, basert på et innsamlingsarbeid av kvensk tradisjonsdans som Astrid Serine Hoel hadde gjort i forkant. Og det er denne innsamlinga dansekompaniet ønsker å bygge videre på i sin oppstart, og uttaler følgende:
«Vi er kjempeglade for at Kvääniteatteri ønsker å løfte dans som en likeverdig del av sitt scenekunstuttrykk. Det er ikke mange teatre i Norge som velger å produsere rene danseforestillinger, så det står det stor respekt av.»
Behov for flere
Dansekompaniet mener imidlertid at Kvääniteatteri ikke kan være den eneste kunstinstitusjonen med ansvar for å representere hele det kvenske scenekunstfeltet.
«Vi behøver et kvensk dansekompani som kan ha fullt fokus på det kvenske danse- og bevegelsesfeltet. Dette vil bidra til å løfte flere perspektiver, historier og meninger, og er derfor en viktig del av forsoningsarbeidet som Norge nå gjør», uttaler KDC, og legger til at de er glade for at Kulturrådet ser viktigheten av dette.
«Vi gleder oss til å jobbe mot et flerkulturelt og mangfoldig scenekunstfelt», avrunder KDC.
Les også:
