Nå har de laget ei felles tidslinje for våre folk

Fire av de seks i prosjektgruppa samlet i Børselv. Vi ser fra venstre Vilde Christoffersen Walsø, Unni Elisabeth Huru, Jan Daleng og Terje Raattamaa. (Foto: Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto)

 

Syns du også det er vrient å få «tak på» vår kvenske historie? Da er du i godt selskap. Men nå har svenske Str-T og norske Nkf-Rk i fellesskap gjort noe med saken.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Vi har før skrevet om «Vår felles historie» – et samarbeid på tvers av landegrenser. Torsdag fikk vi melding om en viktig milepæl for dette svensk-norske prosjektet. Nemlig ei felles kvensk tidslinje fra før år null til dags dato. Det er lærerik lesning, og lenka til tidslinja finner du lengre ned i saken, sånn at også du kan lese den.

Tidslinja er overordnet, det er viktig å få fram, fordi den er basert på bøker fra ei litteraturliste så lang at de kunne fylt en avdeling på et vanlig bibliotek. Neste forbehold gjelder begreper «kvener.» Kjært barn, mange navn. Folkene bak skriver:

«Prosjektgruppa har hovedsakelig brukt begrepet kven/kvän, fordi begrepet er kjent allerede fra 800-tallet og har blitt brukt om folkegruppa uavhengig av de moderne landegrensene. En rekke ulike begreper har blitt og blir brukt for å beskrive den kvenske folk. Noen av begrepene er synonymer med kven/kvän, mens andre beskriver kun deler av eller enkelte trekk ved folkegruppa. I vår gjennomgang av historiske kilder og litteratur har vi sett bruk av blant annet følgende begreper som helt eller delvis omfatter det kvenske:

Kven/kvän. Tornedaling/tornionlaaksolaisen. Lantalaisen. Finsktalende folkegruppe. Meänkielitalende folkegruppe. Birkarl.»

Det var da Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport lå på bord i juni 2023, at både Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto og Svenske tornedalingers riksforbund – Tornionlaaksolaiset raskt ble klar over at det fantes grunnleggende mangler i kunnskapen om den kvenske historien.

– Dette tok vi tak i, og har nå nedtegnet vår felles historie med mål om å synligjøre kvensk historie og knytte den opp mot relevante kilder og litteratur, heter det fra Vilde Christoffersen Walsø, generalsekretær for Norske kveners forbund og kontaktperson for prosjektet.

De har også laget ei egen nettside for å formidle funnene. Her finner du også tidslinja som viser den felles kvenske historien uavhengig av riksgrenser. Samt også referanselista over aktuelle kilder og litteratur om kvensk historie. Her er lenka:

Vår felles historie

– Både tidslinja og referanselista skal videreutvikles etter prosjektets slutt, opplyser Christoffersen Walsø.

Når det gjelder deltakerne i prosjektgruppa, så meldes de å inneha kompetanse blant annet innen slektsgransking, gransking av kulturminner, journalistikk og formidling. Deltakerne er:

Unni Elisabeth Huru, Nkf-Rk (leder). Jan Daleng, Nkf-Rk. Terje Raattamaa, Str-T. Sven Pounu, Str-T. Per-Erik Niva, Str-T. Administrasjon: Vilde Christoffersen Walsø, dokumentviter.

I tillegg knyttet de til seg to fagpersoner, nemlig historiker Harald Lindbach og samfunnsviter
Elisabeth Stubberud.

Vi tar med at prosjektet er gjennomført med støtte fra Kulturdirektoratet, Tornedalsrådet og Studieforbundet kultur og tradisjon.