På vei inn mot Nord-Norges største by møter man på trespråklige skilt. I Kautokeino og Karasjok kan det derimot hende man slipper å ta de kvenske navna med på skiltene, selv om navnesakene skulle gå sin gang. (Arkiivikuva: Pål Vegard Eriksen)
«Sakene har noen prinsipielle sider der Språkrådet og Sametinget har vurdert regelverket ulikt», skriver Språkrådet i sitt svar.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
Tidligere denne måneden kunne Ruijan Kaiku melde at Sametinget hadde sendt et skriv til Språkrådet og bedt om at de kvenske navnesakene som er igangsatt i Karasjok og Kautokeino skulle stanses og trekkes tilbake.
Les her: Sametinget setter seg på bakbeina
Språkrådet ville på daværende tidspunkt ikke kommentere saka.
«Vi vil først svare Sametinget på henvendelsen før vi kommenterer saken videre», skrev avdelingsleder Daniel Gusfre Ims i en e-post.
Den 4. oktober sendte Språkrådet sitt svar Sametinget.
Peker på formålsparagrafen
I skrivet, som Ruijan Kaiku har sett, skriver Språkrådet at de er enig i at det neppe er grunnlag for å hevde at det blir brukt kvenske stedsnavn for Kautokeino og Karasjok og og elva Kárášjohka «blant folk som bur fast på eller har næringsmessig tilknyting til» disse stedene.
Men, Språkrådet skriver at de likevel ikke ser dette som et hinder for at det kan fastsettes en skrivemåte for de kvenske navna, og mener at det finnes et tradisjonelt grunnlag for disse.
Språkrådet mener grunnlaget for å reise navnesak for de kvenske navna ligger i selve formålsparagrafen i stedsnavnloven, om å «ta vare på stadnamn som språklege kulturminne», heter det i skrivet.
Kan slippe skilting
Når det gjelder paragraf 11, som Sametinget har vist til, mener Språkrådet at den handler om det offentliges plikt til aktiv bruk av de aktuelle navnene.
Språkrådet sier seg enig i «at det neppe er noe kvenskspråklig samfunn med slik fast tilknytning til Kautokeino og Karasjok, og vi mener det i så fall betyr at det offentlige ikke har noen plikt til for eksempel å bruke kvensk navn på skilt i Kautokeino og Karasjok.»
Formålet om å ta vare på stedsnavna som kulturminner vil i slike tilfeller stort sett innebære å registrere dem i Sentralt stedsnavnregister (SSR), heter det fra Språkrådet.
Viser til dokumentasjon
Sametinget kritiserte blant annet Språkrådet for manglende dokumentasjon knyttet til de kvenske navna i den foreløpige tilrådninga. Sistnevnte bedyrer i tilsvaret at dette bruker å følge den endelige tilrådninga, altså etter høring, men erkjenner at det kanskje burde følge foreløpig tilrådning også.
Les også: Sametinget: – Må vise til dokumentasjon på bruk
Språkrådet har imidlertid valgt å oppgi noen av kildene de har benyttet i sine vurderinger, og viser til både Samuli Paulaharju, Just Qvigstad og Alf Nilssen-Børsskog.
Liketil viser de til at «eldre kvensktalende kilder som Terje Aronsen og Agnes Eriksen er begge klare på at de bruker Koutokeino og Kaarasjoki når de snakker kvensk.»
Benekter «konstruerte» navn
Med det forannevnte i bakhånd, mener Språkrådet at de aktuelle navna ikke er «konstruerte», slik Sametinget påstår i sitt skriv. Sistnevnte brukte også termen «forkvenskede» navn.
Det kan Språkrådet til dels være med på:
«Kanskje kan de kalles forkvenska, hvis vi med det mener at navna er lånt og tilpassa til kvensk fra samisk.»
De påpeker imidler tid at det er vanlig både for norske og samiske navn i området at de kan være lånt fra et av de andre språka.
«Dette gjør ikke et navn til mindre kvensk, samisk eller norsk», skriver Språkrådet.
I et kartutsnitt av Norge fra 1789 står navnet Koutokeino oppført. Karttegner og oppmåler var F. L. Güssefeld. (Kilde: Karverket)
Status quo
Avslutningsvis skriver Språkrådet at sakene har noen prinsipielle sider der Språkrådet og Sametinget har vurdert regelverket ulikt. Derfor håper Språkrådet man kan få til et møte i løpet av høsten, slik at man får drøftet disse problemstillingene videre.
De er klar på at de ikke har trukket sakene av den grunn.
«Men vi gjør heller ikke noe videre med dem før vi har hatt et slikt møte.»
