Forfatter Nina Kristin Nilsen mener det er nødvendig med mer voksenlitteratur på kvensk. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

 

Biografien hennes fra 2017 er oversatt til kvensk, og lanseres på Kvenfolkets dag. Nå kan hun også røpe at hun jobber med en ny bok. 

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

– Det er fortsatt folk som kjøper boka.

Det sier forfatter Nina Kristin Nilsen, som i 2017 slapp boka «Sepp», en biografi om den kvenske hundekjøreren Leonhard Seppälä (1877-1967).

– Biografi er en type bok som ikke går ut på dato, fastslår hun, og legger til:

– Og det gjør heller ikke Leonhard, selv om det i dag er hundre år siden det berømte Serumløpet der han og mange andre var med å frakte medisin inn til difterirammede barn i Nome i Alaska.

Nødvendig bok

Det var da Nilsen skulle bo et halvår i Alaska at hun bestemte seg for å skrive om Seppälä.

– Jeg trodde det fantes i alle fall én moderne biografi om en slik mann, men så gjorde det ikke det. Da tenkte jeg «hallo, den boken trengs», forteller hun.

– Og den 16. mars i år, på Kvenfolkets dag, så skjer det noe spennende?

– Ja, da kommer «Sepp» på kvensk, oversatt av Eira Söderholm. Og det er stas, sier Nilsen, men sier at en lansering foreløpig ikke er landet.

– Men vi vil gjerne få det ut, gjøre det tilgjengelig og skape litt blest om det, hinter hun.

Slik Ruijan Kaiku forstår det, er det utvalgte deler av boken som er oversatt, ikke hele.

Bevare språket

På spørsmål om hvorfor hun ønsket boken oversatt, svarer hun slik:

– Leonhard Seppälä er verdens mest berømte kven. Det er grunn nok.

Hun er også helt klar på at det trengs mer voksenlitteratur på kvensk så fremt man ønsker å holde språket i livet, og for å få nye språkbrukere inn.

– Jeg er selv kven, som så mange i nord, men har mistet språket. Min bestemor snakket det, men ikke jeg, sier hun.

Hjemmespråket

– Leonhard Seppälä, da, kunne han kvensk?

– Ja, vi har brev som moren hans skrev på kvensk, sendt fra Skjervøy til Alaska, sier Nilsen.

Moren het Anne Henrikka Henriksdatter. Hun var født i Kolsevuopio/Kvalvik i Lyngen, og var av kvensk slekt, og familien skal, ifølge Nilsen, ha vært i Lyngen i noen generasjoner.

– Kvensk var hjemmespråket til Leonhard, fastslår hun.

Ny bok på gang

– Folk du møter, hva sier de eller hva spør de om, når det gjelder «Sepp»-boka?

– De spør hvorfor jeg skrev den. Noen har gjerne sine egne Seppälä-historier de vil fortelle, kanskje om en oldefar som levde samtidig som ham og kanskje traff ham. Og noen sier at de har hatt en god leseropplevelse, og da blir jeg veldig varm om hjertet.


Hun selger og signerer fortsatt Seppälä-biografien, forfatter Nina Kristin Nilsen, her fra 100-årsmarkeringen av Serumløpet til Nome som ble arrangert i Skjervøy forrige helg. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

På spørsmål om det i framtiden er rom for en bok nummer to, svarer hun slik:

– Jeg holder på med en bok om Jafet Lindeberg, røper Nilsen.

I likhet med Seppälä var også Jafet Lindeberg (1873 – 1962) kven. Han var en fisker og fattiggutt fra Bankenes i Kvænangen, som dro til Alaska som gullgraver og endte opp som Amerikas rikeste «nordmann.» I alle fall fram til børskrakket i 1929. Han var blant annet med på å grunnlegge byen Nome i Alaska.

For øvrig var Lindeberg venn av Leonhard Seppälä, og forærte ham blant annet et hundespann.