Når morsmålet er det eneste man har igjen

Karin Evelyn Larsen. (Foto: Frank Halvorsen)

 

Frasebøker er en fin ting, det vet Karin Larsen alt om.

 

Maureen Bjerkan Olsen og Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Det var Kvensk institutt som i sin tid ga ut «Norsk-kvensk fraseordbok for pleie og omsorg.» Medarbeider Karin Evelyn Larsen skrev den lille store boken, og da Kvenungdommen åtte år senere ga ut sin egen frasebok, var børselvværingen framme på podiet og sa noen gratulerende ord. Det var på museet i Alta før jul, hvor vi nyttet høvet for en prat med Larsen om den boken hun i sin tid lagde.

Når norsk blir borte

– Som hjelpepleier så jeg viktigheten av å forstå hva de sa. Med enkle ord få dem med i samtalen og få historien deres. Språket er viktig for å forstå hele mennesket, på godt og vondt, sier Larsen, som i sin tid jobbet mest med eldre mennesker. Når folk blir dement, sier hun, så vender de ofte tilbake til morsmålet.

– Det de kan av norsk blir ofte borte. Det er rart, men sånn er det. Å snakke med dem på morsmålet var derfor veldig viktig, det så man på dem, minnes hun.

– De andre du jobbet med, var boken viktig for dem også?

– Jo, det er klart. Flere av dem som jobbet der kunne både samisk og kvensk fra før, men det var ikke hver dag at det var noen på jobb som kunne språket.

Larsen minnes en dag hun kom på jobb, og ei dame kom i mot henne og sa: «Å, der er du som forstår meg.»

Det aller vakreste

– Hun hadde ikke klart å gjøre rede for hva hun egentlig mente og hvor hun hadde vondt. Men da kunne hun si det. Og når det var sagt, var alt helt greit.

Kanskje sitatet som snart følger er noe småkryptisk for oss uinnvidde, men det absolutt vakreste Larsen sier hun opplevde i sin tid på det lokale aldershjemmet – var det ei annen eldre dame som sa. Denne gangen på samisk. Larsen er selv oppvokst med tre språk, og om samisk fra før av lå usnakket «på harddisken en sted», så tok hun det opp igjen som hjelpepleier. Setningen på samisk evner vi ikke å skrive ut slik Larsen sa den, men oversatt til norsk sa den eldre damen dette:

– Det gjør ikke noe, snakk bare. Språket ødelegger ikke mennesket.

Folk vil forstå

– Etter det var det veldig greit, jeg spurte bare hos dem hvis jeg manglet ord. Språket ødelegger ikke mennesket. Jeg kommer aldri til å glemme det hun sa, sier Larsen.

– Så anbefalingen er å bare hive seg i det og prate?

– Ja. Som hun damen sa, om man ikke uttaler det akkurat perfekt, så vil folk forstå det. Det er sånn man lærer, man er ikke perfekt i uttalen med en gang.

Kort sagt og oppsummert; frasebøker er viktige for store og små, for eldre og yngre.