Kvenforbundets Rune Sundelin, Anneli Naukkarinen (midten) og Vilde Christoffersen Walsø utfordrer barne- og familieminister Lene Vågslid i et åpent brev til Barne- og familiedepartementet. (Kuvat: Pål Vegard Eriksen)
«Kvenske barn sør og nord i Norge har samme rettigheter etter FNs barnekonvensjon til å bruke sitt eget språk, men ikke etter norsk lovgivning», skriver kvenforbundet.
Rune Sundelin (varajohtaja – nestleder),
Anneli Naukkarinen (Nkf-Rk Språk og opplæring) og
Vilde Christoffersen Walsø (pääsekretääri – generalsekretær), Norske kveners forbund
Nylig kunne NRK fortelle om Osvald Josefsen som ønsker at hans barn skal få muligheten til å lære seg kvensk. Familien bor på Østlandet og har dermed ingen rettigheter til opplæring i kvensk etter norsk lov.
FNs barnekonvensjon, artikkel 30 fastslår at alle barn fra urfolk eller minoriteter har rett til å snakke sitt eget språk, ha sin egen kultur og sin egen tro. Internasjonal rett går over norsk lov, men i Norge er det bare barn som bor i Troms og Finnmark som ifølge opplæringsloven har rett til å lære kvensk. Kvenske barn i resten av landet har dermed ikke samme rettigheter ifølge norsk lov, og deres rettigheter ifølge barnekonvensjonen blir ikke ivaretatt.
Situasjonen for kvensk er kritisk, og forskere fastslår at språket er et av Europas mest truede. Selv om kvensk er et lite språk med få språkbrukere i Norge, gjør slektskapet til meänkieli, finsk og andre finsk-ugriske språk at det er mulig å snakke med 12 millioner mennesker for de som behersker kvensk.
Kvenske barn sør og nord i Norge har samme rettigheter etter FNs barnekonvensjon til å bruke sitt eget språk, men ikke etter norsk lovgivning. Hva vil barne- og familieminister Lene Vågslid gjøre for at alle kvenske barn i Norge skal få oppfylt sine rettigheter etter FNs barnekonvensjon?