Visit Tromsø har opplevd at det lille skiltet med bynavn på 3 språk har vekket gjestenes interesse for det flerkulturelle Tromsø. (Foto: Liisa Koivulehto)

 

Storgata i Tromsø bugner av turistshopper. I høysesongen får turistinformasjonen Visit Tromsø opptil 1000 besøkende daglig, men spør turistene om kvener? Hva vet de som jobber med turistene om kvener? Og hva forventer turistnæringa seg av kvenske aktører?

 

Liisa Koivulehto
liisa@ruijan-kaiku.no

 

Tromssan pääkavula, Storgatala, oon monta turistiputiikkia. Kväänin symbooliita ei nävy, mutta joissaki putiikiissa oon työntekkiijöitä jokka oon kiinostunheet kväänikulttuurista – ja het näkis mielelä ette kaupungissa olis joku sentteri missä vierhaat sais opastuut kvääniin kulttuurhiin. (Kuva: Liisa Koivulehto)

Kan turistnæringa i Tromsø svare når gjestene spør om kvener?

Første stopp er turistinformasjonen Visit Tromsø på Havneterminalen.

–  Skjer det at turistene spør dere om kvener?

– Jeg har ikke fått beskjed om at gjestene spør om kvener. Det er heller den samiske kulturen de er interessert i. Årsaken til at de ikke spør om kvener kan være at de ikke vet om dem, sier salgssjef Jacob Nørby i Visit Tromsø.

Han mener det ville være veldig bra om noen satset på å vise kvensk kultur til gjester.

– Når det er noen som spør noe om kvener, hva kan medarbeiderne deres gi til svar?

– Da må jeg hente vår driftssjef Hijiri. Det er hun som har ansvar for turistinformasjon, og som har studert kultur, sier Nørby.

Mens vi venter på driftssjefen, kan vi se at det samiske til en viss grad er synlig i lokalene; samiske kniver er til salgs, og det er samiske navn på dørene til møterommene.

Driftssjef Hijiri Takagi Johnsen sier hun heller ikke har opplevd noe særlig etterspørsel etter kunnskap om kvener blant de reisende.

– Jeg har jobbet her i mange år, og har ikke opplevd at gjester spør etter det kvenske, sier hun.

Driftssjef Hijiri Takagi Johnsen og salgssjef Jacob Nørby i Visit Tromsø har under høysesongen ett tusen gjester innom turistkontoret, hver dag. De sier de gjerne vil kunne tilby gjestene kvenske kulturopplevelser. (Foto: Liisa Koivulehto)

Skiltet blir lagt merke til

Men i høst har et spørsmål dukket opp.

– Gjestene spør om det trespråklige skiltet Tromsø-Romsa-Tromssa som står ved innkjørselen. De spør hva disse tre språkene er, så jeg pleier å forklare litt. Jeg har studert samisk kultur, og der lærte jeg av Ivar Bjørklund også litt om den kvenske kulturen. Jeg kjenner også noen kvener. Det er viktig å formidle om den kvenske kulturen, fordi vi har en kvensk bosetning her, sier driftssjefen.

Lokal kultur interesserer

Johnsen sier hun gjerne skulle by på kvenske reiselivsopplevelser til turister.

– Hva forventer du at kvenske reiselivsaktører, eller de som ønsker å bli kvenske reiselivsaktører, skulle  gjøre?

– Flere og flere som kommer hit er interesserte i lokal kultur. Det er fint at de får oppleve nordlys, men at de også får se hva slags folk som bor her, at vi har både nordmenn, samer og kvener. Man kan jo begynne med å fortelle litt om historien, hvordan kvener har levd og hvor de bor, mener Johnsen.

– Hva med kvensk-samisk-norske kulturelle byvandringer?

– Hvorfor ikke? I dag har vi historiske vandringer blant annet med polarhistorie som tema. Det ville være fint om vi kunne lage en pakke som også inneholder samisk og kvensk kultur, sier hun.

– Er det plass til kvenske attraksjoner mellom hvalsafari, nordlysturer og hundekjøring?

– Det kan være vanskelig i begynnelsen fordi dette er ikke markedsført. Jeg er ganske sikker på at nordmenn selv ikke kjenner så godt til den kvenske kulturen, så det kan være en utfordring. Men vi har mange internasjonale gjester, og vi har forskning på Universitetet. Kultur er veldig viktig, og jeg ønsker et produkt som kan presentere kvensk kultur, sier driftssjef Hijiri Takagi Johnsen i Visit Tromsø.

Assisterende butikksjef Lene Stensrud Hansen i Tromsø Arctic Gifts and Souvenirs i Storgata etterlyser et kvensk senter i Tromsø – der gjester som besøker byen kan få informasjon om, og et innblikk i, den kvenske kulturen. (Foto: Liisa Koivulehto)

– Få dem interessert!

I Storgata i Tromsø er flere tidligere butikker blitt omvandlet til turistshopper med salg av klær og suvenirer samt booking av opplevelser på hav, fjell og fjære. Ruijan Kaiku stikker innom en av shoppene.

– Har du opplevd at turister spør om kvener?

– Nei, jeg har ikke hørt om at turistene spør om kvener, men når de spør om samene generelt, har jeg tatt også kvenene med, sier assisterende butikksjef Lene Stensrud Hansen i Tromsø Arctic Gifts and Souvenirs.

–  Er ikke turistene interesserte i bare hval og nordlys?

–  De er interesserte i det du får dem interessert i. De er mest interessert i hvaler og nordlys, men Tromsø er mer, du må bare dra det opp. Når du først er kommet hit opp, så må du jo få med andre ting også, sier Stensrud Hansen.

Ønsker kvenene på banen

Hansen er sørfra, men bosatte seg i Tromsø etter å ha studert historie. Hun har opplevd at det heller ikke i Tromsø er så mange som kan svare på eventuelle spørsmål om kvenene.

– Turismen har fokus på samer og Nord-Norge, men det er jo også andre grupper her, selv om de er i mindretall i forhold til samene. Jeg har bachelorgrad i historie og har lest mye om kvener, så jeg kan noe om det, sier assisterende butikksjef.

– Hva må kvenene selv gjøre for å bli mer synlige for turister og for den øvrige lokalbefolkningen?

– Jeg tror de må promotere seg selv gjennom media, sosiale medier, kanskje stå på stand og delta i arrangementer hvor de forteller om språket, formidler kvenske mattradisjoner og annet, sier Stensrud Hansen.

– Vise seg fram?

–  Ja, rett og slett, vise seg fram, samene har jo en hovedandel her nord, men kvenene må prøve å komme seg fram på en positiv måte. Vi må ikke glemme historien.

Stensrud Hansen sier hun ser behovet for et sted hvortil hun kan sende gjester for å oppleve kvensk kultur, og dermed lære mer om kvensk kultur.

–  Et senter for kvener og andre minoriteter, kanskje sammen med samer? foreslår hun.

I denne turistshoppen i Tromsø var det ikke mye man kunne fortelle om kvenene. Foto: Liisa Koivulehto