Under Innspillskonferansen i Oslo, påpekte NKF og Trygg Jakola behovet for egen handlingsplan for kvensk språk. KUVA HEIDI NILIMA MONSEN
.
Departementet vil sette i gang arbeidet med målretta plan for kvensk språk i løpet av høsten.
Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no
Da statsbudsjettet ble presentert i dag konstaterte nestleder i Norske Kveners Forbund – Ruijan kveeniliitto tørt at «disse bevilgningene ikke var noe å ta bølgen for», og viste til at posten for kvensk språk og kultur knapt var økt med noe som tilsvarer konsumprisindeksen.
Det som derimot fikk Jakola til å juble høyt var følgeteksten i Kommunal- og moderniseringsdepartementes statsbudsjettsdokumeent. Under punktet for strategier og tiltak skriver departementet nemlig de i løpet av høsten 2016 vil sette i gang arbeidet med en målrettet plan for den videre innsatsen for kvensk språk, i samarbeid med berørte departementer og i kontakt med kvenske språkmiljøer.
– Dette er et signal vi skal ta med oss og følge opp. Vi er veldig glad for dette, konstaterer Trygg Jakola.
Har jobbet for dette lenge
Da Jakola deltok på departementets innspillskonferanse for kvensk språk i vår, sammenlignet han bevilgningene fra staten til kvensk språk som musepiss i Varangerfjorden.
– Til nå har det vært mye ord og mye snakk om hva som gjøres, men en avklaring i forhold til veien videre og hvem som har ansvaret, er ikke spesielt klart etter denne konferansen, syns jeg, konstaterte Jakola da, og presiserte at han syns det er bra at en har fått til en slik konferanse, men at oppfølgingen i etterkant ville være viktigere enn det som skjedde på selve konferansen. Blant annet håpet han at konferansen skulle gi grunnlag for en konkret handlingsplan fra myndighetenes side.
– Det er et behov for en konkret handlingsplan for kvensk språk som er forpliktende ovenfor staten, og som en da kan følge opp. Her må det også være en tidsplan som sier noe om når de ulike tiltakene skal iverksettes, sa Jakola til Ruijan Kaiku i vår.
NKF har jobbet for en slik handlingsplan i mange år.
– Tidligere har vi kanskje hatt mest fokus på heving av kvensk til nivå tre i det europeiske språkcharteret, men vi ser vel nå at veien her er å gå innom en handlingsplan hvor nivåheving er en del av dette, sier Trygg Jakola.
