Nasjonal minoritet eller urfolk – hva er kvenene tjent med?

 

.

Er kvener et urfolk, eller gir dagens status som nasjonal minoritet tilstrekkelig vern for kvensk kultur, historie og språk? Temaet ble belyst på debattmøte i Fritt Ords lokaler i Oslo.

Solveig Johnsen

I forkant av landsmøtet i Norske Kveners Forbund(NKF) og spørsmålet om de skal jobbe med urfolkstatus for kvener, ble saken satt på dagsorden på åpent møte i Qvän Østlandet 2. april. Under debattmøtets tittel: Kvener – et urfolk? var det mange tilleggsspørsmål. Hva kan kvener tjene på å ha urfolkstatus, har Norge plass for flere urfolksgrupper, nasjonal minoritet versus urfolk, hvordan kan kvensk kultur, historie og språk best ivaretas? Hva sier historien om norske folkevandringer, hvem var her først, hvor kommer vi fra? Er spørsmålet om kvener er urfolk en politisk beslutning?
Et solid panel bestående av professor i arkeologi Knut Andreas Bergsvik fra Universitetet i Bergen, professor emeritus Henning Johansson fra Sverige, direktør Petter Wille i Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter og tidligere leder i Qvän Østlandet Ivar Dervo belyste saken fra sitt ståsted og svarte på spørsmål.

Fiskekroker viser folkevandring fra øst
Professor Bergsvik har særlig forsket på østlig innvandring til Norge for 10 000 år siden, og han snakket om hva de arkeologiske funnene av redskaper og redskapsutvikling forteller om folkevandringer. Den første innvandringen til Norge var et sørlig folk fra Europa som vandret nordover via Danmark og Sverige til Sør-Norge for cirka 11500-10000 år siden.  Bergsvik forteller at arkeologiske utgravninger og funn i Vest-Norge viser likhetstrekk med arkeologiske funn i Sujala nord i Finland. Dette åpnet for en ny hypotese om at folk kom til Finnmark fra Russland via Øst-Finland, og de har beveget seg sørover langs Norskekysten.  Bergsvik nevner flere redskaper men spesielt en type fiskekrok, som er funnet på Vestlandet. Utviklingen av gjenstanden og teknikken som er brukt vest for Uralfjellene skiller seg ut fra sør-skandinavisk beinteknologi brukt i Danmark.

Funnene bekrefter folkevandring fra øst.
Professor Emeritus Henning Johansson fra Övre Soppero var selv tospråklig som barn og snakket meänkieli og samisk. Han har forsket på samene og skrevet sin hovedavhandling om samer. Skolen konsentrerte seg om det jeg ikke kunne, nemlig svensk forteller han engasjert. Som pedagog selv er han opptatt av at man må konsentrere seg om det mennesket faktisk kan.
– Jeg har gått igjennom det svenske skolesystemet uten å høre begrepet kven, forteller han og det til tross for at begrepet er gammelt. Det er viktig hva vi har fått lære i skolen, for det er med å styre vår måte å tenke på, sier han og forteller at han for tjue år siden skrev om kvensk, og at de mest negative til dette var de som selv hadde denne bakgrunnen.
Saker endres over tid når det kommer fram ny type fakta, som forskningen til Bergsvik med dokumentasjon på folkevandringer fra øst.

– Estlenders språk er mer likt kvensk og meänkieli enn finsk, sier Johansson, og det er i samsvar med Bergsvik sin forskning om folkevandring fra øst fra områdene ved Uralfjellene og til Nordkalotten. Johansson nevner også kvenenes lette båter som har likhetstrekk med båttyper i de nevnte østlige områdene.
Kvenene har vært på Nordkalotten før nasjonalgrensene ble satt og nevner spesielt grensesettingen til Norge i 1751 og oppfyller med det  kriterier til å være urfolk i henhold til ILO-konvensjonen, fastslår Johansson.

Minoritets- og urfolksrettigheter
– Jeg skal ikke svare på det spørsmålet dere har stilt om kvener er et urfolk, for det er ikke min jobb, men jeg skal si litt om minoritets- og urfolksrettigheter, sa direktør for Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter Petter Wille i sitt innlegg. Så er det opp til dere å se hva dere er tjent med, hva dere har rett til å velge, dere kan velge begge delene eller en av delene.
Wille snakker om minoritetsvernet som gjelder i dag. Det er bygd på to viktige stikkord ikke-diskriminerings prinsippet og prinsippet om likebehandling. Staten har gjennom internasjonale konvensjoner forpliktet seg til å likestille minoriteter formelt og i praksis med majoritetsbefolkningen. Norge ratifisert i 1999 Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter.
Utgangspunktet for det internasjonale minoritetsvernet er individuelle rettigheter, mens utgangspunktet for urfolk er at de vil ha kollektive rettigheter.
– I praksis er det ikke store forskjeller, for mange av de minoritetsrettigheter vi har i dag kan bare oppfylles gjennom tiltak som kommer en hel gruppe eller minoritet til gode, enten det er aviser, massemedia, vern av språk, kultur og utdanning, sier Wille. Den viktigste bestemmelsen i internasjonal rett til vern om minoriteter er FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter artikkel 27. Den er formulert negativ på den måten at det står at personer som tilhører etniske, religiøse eller språklige minoriteter ikke skal nektes retten til å utøve sin egen kultur, sin egen religion eller bruke sitt eget språk. Bestemmelsen tolkes positiv som et vern og støtte til å kunne utøve de rettighetene som nevnes, og at staten skal bidra til at det er mulig.
For urfolk gjelder ILO-konvensjonen 169.  FN har en erklæring om urfolk, der det står at rettigheter skal nytes både kollektivt og individuelt, og det var aktivt forarbeid av urfolksorganisasjonene som resulterte i en så vid erklæring. Utgangspunktet er at urfolk er et eget folk og ikke en minoritet. Det som er spesifikt for urfolk, er at rettighetene deres er knyttet til land, territorium og naturressurser, og at det er hovedgrunnlaget for deres selvstyre. Det finnes ingen generell definisjon av urfolk som gjelder for alle land.
– Om kvener er et urfolk, så må man se på rettighetene til territorium og naturressurser. Det går an å være begge deler, både urfolk og minoritet, sier Wille.

Bruk internasjonale overvåkingsorganer
– Slik situasjonen er i dag, så oppfordrer jeg kvenene til å bruke systemer som eksisterer. Som en minoritet i et land kan man bruke de internasjonale overvåkingsorganene til sitt formål. Ta kontakt med kontroll-komiteen når Norge skal eksamineres og bidra til at de stiller de rette spørsmålene, eller at de får fram faktainformasjon som staten har utelatt, sier Wille.
– I Europarådets pakt om minoritetsspråk sin siste rapport som ble behandlet i Europarådet står det at norske myndigheter anbefales å gjennomføre en strukturert politikk for kvensk, prioritere kvensk språkopplæring og kvensk i media, sa Wille. Det er viktig at dere passer på at myndighetene følger opp dette.

Felles politisk plattform
Ivar Dervo i Qvän Østlandet har gjennom mange år vært opptatt av nettopp det å rapportere til internasjonale kontrollorganer om Norges forsømmelser overfor kvenene som nasjonal minoritet. Han er opptatt av at man skal legge til grunn en felles politisk plattform for kvener i de nordiske landene og at samarbeid om dette er viktig.

– Det kvenske folk er et opprinnelig folk på Nordkalotten. Kvenene oppfyller ILO-konvensjonens kriterier for urfolk, da kvenene har vært i Norge før statsdannelsen og nasjonalgrensene ble satt i nord. Det kan ikke være tvil om at vi kan kalle oss et urfolk om vi vil, sier Dervo.

Viktig debatt
I den påfølgende debatten spør debattleder om Norge har plass til enda et urfolk.
– I følge historiske konkrete belegg tilbake til 800-tallet så er vi et urfolk, sier professor Johansson.
– Det er ikke noe i internasjonale konvensjoner som hindrer Norge i å ha et urfolk til, sier direktør Wille. Det kommer an på hvile rettigheter kvenene ønsker. Urfolkstatus gir rettigheter med utgangspunkt i naturressurser og territorium, mens minoritetsvern har fokus på kultur, historie og språk.
Dervo er opptatt av de kollektive rettighetene, spesielt til naturressurser og land, som urfolkstatus gir.
– Det er ikke mitt område å vurdere om kvener er et urfolk, sier professor Bergsvik. Det er viktig å gå tilbake i historien, men det har vært mange endringer over tid, så det vil være vanskelig å se kvenene eksplisitt. Historikerne er uenige, så en bør ikke gå altfor langt tilbake i historien.
– Bør gå til kilder som historikerne er enige om, hvis historie skal være begrunnelsen, sier professor Bergsvik.

Kulturminnevern
Blant tilhørerne er Grete Alise Nilima Monsen fra Alta Kvenforening. Hun viser til historien og tre stammers møte som har vært viktig for Troms og Finnmark. Slik det er nå, har samene fått et fortrinn med retten til land og vann og en 100-årsregel om automatisk vern av samiske kulturminner.
– Det oppleves urettferdig, sier hun og mener kvenene også oppfyller ILO-konvensjonens krav til urfolkstatus. Monsen sier det er viktig å få automatisk vern av kulturminner fra før 1945 for alle folkegrupper i tre stammers møte som ble rammet av den brente jords taktikk under 2. verdenskrig. Kan urfolkstatus for kvenene rette opp denne urettferdigheten? spør Monsen.
Professor Bergsvik svarer at 100-årsvern også bør være en mulighet for å styrke vern av kvenske kulturminner. Blant tilhørerne er også Thomas Walle, 1. konservator ved Norsk folkemuseum.
– Lite kunnskap om kvener har gjort at mye er registrert som samisk, sier Walle. En ny prosess kan føre til endret forståelse for det kvenske.  Å være kvensk er et aspekt ved hvem man er, det er en moderne måte å argumentere på, sier han.
Debatt-møtet skapte engasjement, og nå gjenstår det å se hva NKF konkluderer med.