Skjermdump av første- og andresiden av den første utgaven av Ruijan Kaiku slik man nå kan se den på Nasjonalbibliotekets nettsider.
Er du nysgjerrig på hva som skjedde under landsmøtet til Norske Kveners Forbund – Ruijan Kveeniliitto i 1997, eller hvordan stein, saks og papir ble brukt i finskundervisningen i samme periode, så er det bare å sjekke Nasjonalbibliotekets nettsider! Der ligger nemlig de tidligere utgavene av Ruijan Kaiku publisert slik at du skal kunne lese det vi har skrevet når du måtte ønske.
De digitale utgavene finner du på www.nb.no
Prisverdig initiativ
Det var sist sommer at nasjonalbiblioteket begynte på digitaliseringsarbeidet. Da jublet Ruijan Kaikurs redaktør, Liisa Koivulehto, over at avisen endelig blir digitalisert.
– I 2012 prøvde vi å få digitalisert Ruijan Kaiku, men siden vi ikke hadde nok ressurser til dette så blei det ikke noe ut av det, forteller hun.
Nå var det Nasjonalbiblioteket selv som tok initiativ til digitaliseringen.
– Det er prisverdig at de vil gjøre dette! På den måten kan alle få lest Ruijan Kaiku. Dette er kulturhistorie, språkhistorie og ikke minst minoritetshistorie, sier hun.
For Nasjonalbiblioteket er digitaliseringen av Ruijan Kaiku en viktig del av bevaring av kulturarven.
– Vi vil at det norske folk skal få tilgang til dette materialet, og Ruijan Kaiku har allerede vært pliktlevert til Nasjonalbiblioteket fra første stund. Dette er vår måte å bevare kulturarven, sier Løkås som kan fortelle at digitaliseringen er en del av et tusenårsperspektiv hvor filene blir lagret på flere plasser. Også i høyopplyselig format, slik at de kan sees i original størrelse.
Språkbanktjeneste
Avtalen med Nasjonalbiblioteket vil også omfatte en språkbanktjeneste. Her ønsker man å tilby et korpus for kvensk, noe som vil være til nytte i forskning og utvikling av kvensk språk, og for studenter og andre interesserte.
– Generelt er det et ønske i Nasjonalbiblioteket om å kunne gjøre publikasjoner på nasjonale minoritetsspråk tilgjengelig, og en avtale med Ruijan Kaiku vil være et svært positivt bidrag i dette, forklarer Johanne Ostad fra avdeling for forskning og formidling ved Nasjonalbiblioteket.
Ruijan Kaiku har tidligere fått forespørsel fra de som jobber med det digitale kvenske ordbokprosjektet om de kunne få de kvenske tekstene digitalisert slik at de kunne brukes i ordboksarbeidet.
– I og med at det sentrale kvenske ordforrådet ikke stammer fra vår moderne tid, og samfunnet utivikler seg hele tiden, har vi måttet finne på mange nyord. Det at tekstene nå blir digitalisert, vil spare flere mennesker mye arbeid, sier Koivulehto.
Skjermdump av lederen fra den aller første utgaven av Ruijan Kaiku.
