Naturlig look med kvenske lærprodukter

Disse vakre hårspennene levner liten tvil om hvilket folk jenta eller kvinnen tilhører. Læret er tilført form og motiver hentet fra kvenrosen og kvendrakten, og festes til håret enten med metallbøyle eller pinne. Også armbåndene lages i naturfarget eller svart lær, og utstyres med runer eller kvensk tekst. (Foto: Arne Hauge)

 

– Mie olen kveeni, sier Stig Nodland. Samme tekst står også på tingene han lager. Jeg er kven.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

– Mye av inspirasjonen er hentet fra folket selv, sier Stig Nodland fra Herefoss i Aust-Agder. Elementer som i stor grad har gitt inspirasjon, er kvenrosen og kvendrakten. Blant produktene den driftige karen har sendt inn til Ruijan Kaikus kulturmarkør-konkurranse, finner vi armbånd og hårspenner.

– Armbåndene er laget for å gå to ganger rundt armen på brukeren. Derfor kan de før de blir tatt på se vridd ut. Men slik må det være, sier Nodland, som dekorerer armbåndene enten med runer eller kvensk tekst.

– Mie olen kveeni. Jeg er kven. Runene som er brukt er den eldre futhark eller alfabet, runer som var i bruk både i Skandinavia og mellom-Europa, opplyser Nodland.

Kantskåret lær

Når det gjelder hårspennene og formen på disse, så ble inspirasjon hentet direkte fra kvendraktens knapper og smykker. Motivet som går igjen, er kvenrosen. Nodland har sendt inn to typer, en med bøyleformet spenne av metall, den andre med pinne. For å unngå skarpe kanten er alt av lær kantskåret, og motivene er enten brent inn i læret, eller snittet inn. Det første passer godt til naturfarget lær, å snitte opp overflaten passer godt til svart lær. Snittene i overflaten gjør at fargene i motivet sitter, får vi vite.

– Naturfarget lær vil mørkne med tid og bruk og vær og vind, sier han.

Vet mer nå

Tilbake på 80-tallet laget Nodland også en kniv, som skulle vise seg interessant fra et kvensk synspunkt, selv om han på det tidspunktet visste langt mindre om kvener enn han gjør i dag.

– Rett og slett fordi jeg visste for lite om vår rike kultur. Det endret seg på 90-tallet da jeg ble skikkelig kjent med folket mitt og folket til mine forfedre, sier brukskunstneren. Kniven ble for øvrig liggende på Ruija kvenmuseum i Vadsø, som ønsket den inn for nærmere gransking og registrering. Den er i dag registrert som kvensk håndverk, og blir en verdig deltaker i konkurransen når Ruijan Kaiku får den tilsendt.

Kan kombineres

Blant Nodlands lærarbeider finner vi også produkter beregnet for klær, gjerne med samme form som hårspennen, men utstyrt med huller langs kanten eventuelt nål på baksiden slik at de lettere kan festes til plagget, sekken eller hva det skal være.

Alle disse versjonene kan kombineres til ulike varianter, bekrefter Nodland.

Vi tar med at innsendingsfristen til Ruijan Kaikus kulturmarkørkonkurranse nå er ute, og vender tilbake med mer informasjon når juryen har fått samlet seg og vurdert bidragene.