Dette stupet med sine brune fjell ga opphav til feiltolkning inkludert fornorskning av et kvensk navn. (Foto: Ragnhild Rasmussen)

 

Fra feil til korrekt. Fra «Brunsi» til «Prunsi.»

 

Ragnhild Rasmussen

 

Noen ganger ser en at steder som har et samisk eller finsk/kvensk navn har blitt feiltolket når man har gitt samme sted et norsk navn. Siden man ikke har kunnet disse språk har stedet fått et navn som har en helt annen betydning på norsk enn det opprinnelige navnet.

Et eksempel er det lokale navnet Prunsidalen i Alta, et dalsøkk nederst i Tverrelvdalen, hvor bekken fra Raigorivannet renner. Her er stedet, avtegnet på et nytt kart hvor også navnet er riktig:

Nytt kart med riktig navn.

Men da jeg tittet på et kart som kom ut for en god del år siden, sto det derimot noe helt annet der:

På dette eldre kartet står området derimot med navnet «Brunsida.»

Hvordan kan dette ha gått til? En forklaring kan være at de som lagde kartet ikke hadde hørt om Prunsi, og dermed sikkert har syntes at det var et intetsigende stedsnavn.

Vi møter den fargerike gubben Johan Prunsi i boka «Kvenene – et folk ved ishavet» av Samuli Paulaharju. Prunsi, som er en av mine forfedre, bodde på Elvebakken og hadde flere eiendommer rundt omkring i Alta, trolig også i området som har fått hans navn. De som har lagd kartet har ikke hatt denne lokalkunnskapen og av den grunn har de forsøkt å se om det er noe i terrenget som kan ha gitt området navnet.

I lia på ene sida av Prunsidalen finner vi et stup, hvor det brune fjellet er blitt tolket som opphav til navnet – derav Brunsida. Når vi i tillegg kjenner til at uttalen av P er mer lik B er det også med på å forklare saken. Det førte til at Prunsi i flere tilfeller har blitt skrevet som Brunsi i kirkebøker og folketellingen, en typisk endring som mange andre har erfart i forhold til sine slektsnavn.

I lia på ene sida av Prunsidalen finner vi dette stupet hvor det brune fjellet er blitt tolket som opphav til navnet – derav Brunsida. (Foto: Ragnhild Rasmussen)