Forbundsleder Kristin Mellem flankert av nestleder Rune Sundelin og generalsekretær Vilde Christoffersen Walsø. (Foto: Norske kveners forbund-Ruijan kvääniliitto)

 

I sitt innspill til komiteen ser Norske kveners forbund for seg å «utvikle» instituttet i Børselv med et kompetansesenter i Tromsø. Ruijan Kaiku fant det bryet verdt å tenke gjennom hva ideen i verste fall kan bety. Er det hold i vår mistanke? NKF-ledelsen mener vi er på ville veier.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

«Hvordan ser NKF for seg at dette realistisk kan unngås, dersom navnet «Kvensk institutt» tas i bruk i Tromsø?»

Et poeng i denne saken er at Ruijan Kaiku i årenes løp – og fra helt andre hold enn Børselv – har fanget opp en del off-record utsagn om at instituttet ligger feil plassert. At det burde ligge i Alta eller Tromsø og ikke i Børselv. Eller hva med Oslo, som har aller mest folk? Det viktigste poenget i saken er likevel at Kvensk institutt er et særdeles velkjent – og potensielt svært ettertraktet – kvensk varemerke (red.anm.).

Mandag 14. oktober gikk det ut en epost fra Norske kveners forbund til Stortinget. Den har tittel «Sannhet og forsoning: Innspill til kontroll- og konstitusjonskomiteen», og bakgrunnen er at nevnte komité i november i år skal legge fram sin innstilling. Populært sagt arbeidsordre til politikerne på Stortinget. Som et foreslått tiltak, kan vi lese dette:

  • Det utredes hvordan man kan utvikle Kvensk institutt med tanke på å etablere et faglig kompetansesenter i Tromsø, som er Nord-Norges hovedstad og landets største kvenby.

Våre spørsmål til forbundslederen gikk flere ganger skriftlig inkludert avklaring over telefon, og vi spurte slik:

– Er dette i praksis et forsøk på å snik-flytte Kvensk institutt fra Børselv til Tromsø?

– Nei. Det er ikke snakk om verken flytting eller snikflytting av Kvensk institutt. Det er ikke et tema, og har ikke vært det så lenge jeg har vært del av styret i Nkf-Rk, sier Mellem, som på ulike nivå er inne i sin tredje periode i forbundsstyret.

Dyrt å reise

Det som likevel ligger i vinden, klargjør Mellem, er en klar forventning om bred satsing på kvenske arenaer og kvensk kompetanse. Kvensk institutt er et nasjonalt kompetansesenter. Det er da naturlig, sier hun, at instituttet styrkes og utvides. Men senteret ligger i Børselv og det forholder NKF seg til, klargjør hun.

– Det er imidlertid dyrt å reise til og fra Børselv. Med økte oppgaver må man se på framtidige løsninger. Tromsø er en mulighet, og peker seg ut fordi det er Nord-Norges hovedstad og landets største kvenby, sier lederen.

Er det mulig å opprettholde Børselv som moderskip, som Mellem kaller det, dersom Kvensk institutt blir realisert i Tromsø? (Foto: Arne Hauge)

Hun viser også til byens gode kommunikasjonsveier med resten av landet, og et fagmiljø som kan samarbeide og berike fellesskapet. Det har også vist seg at mange kvener ønsker å bo i Tromsø, samt at Troms fylkeskommune er tydelig på at de vil ta en aktiv rolle med å bygge ei kvensk framtid.

– Jeg mener derfor at det er naturlig å se for seg et fagmiljø i Tromsø, gjerne under Kvensk institutt-paraplyen. For øvrig har Kvensk institutt et styre som trolig jobber kontinuerlig med bolyst og rekruttering, og om hvordan man kan møte en økt etterspørsel på mange fagområder.

Har pratet med dem

– Vi har store forventninger til vekst og interesse for kvenske spørsmål, og Kvensk institutt bør lede an, sier Mellem, som også peker på at eksisterende språksenter bør styrkes. Her registrerer forbundet at det etableres språk- og kultursentre på steder som i dag mangler tilbud. Med store avstander blir slike desentraliserte språk- og kulturtilbud viktig, viser hun til, og fastholder at hensikten er å støtte opp under og hegne om den kvenske institusjonen i nord.

– Men jeg skal innrømme at det har gått raskt i det siste. Vi fikk innspill på Stortinget som gjorde at jeg måtte agere veldig raskt. Jeg har etterpå hatt samtaler både med Jan Daleng og Hilde Skanke. Jeg opplever at vi snakker godt sammen, sier hun.

Det hører også til saken at lenge før Ruijan Kaiku rakk å påpeke den viktige historikken bak Kvensk institutt, med Terje Aronsen og hvorledes alt det kvenske i Norge startet i lille Børselv, så gjør hun oss oppmerksom på det. Og at NKF er klar over det.

– Jeg kan se at noen blir urolige når jeg nevner Tromsø. Men vi har ingen planer om å verken flytte eller legge ned Kvensk institutt, fastholder hun.

Moderskipet

– Men realistisk, sånn som store byer og markedskrefter fungerer, vil ikke rollene hovedsenter i Børselv og avdeling i Tromsø raskt bli byttet om? Vil ikke de kompetente ansatte søke til byen og instituttets sentrale og populære funksjoner kopieres eller tappes inntil Børselv-avdelingen er redusert til en turistattraksjon som ikke lengre er institutt-navnet verdig? Med påfølgende legitime krav om navnebytte eller i verste fall nedlegging? Hvordan ser du for deg at dette realistisk kan unngås, dersom navnet «Kvensk institutt» tas i bruk i Tromsø?

– Jeg ser for meg at Kvensk institutt skal stå sterkt og tydelig i landskapet, med flere avdelinger spredt i hele Ruija og resten av landet. Kvensk institutt har selv etablert en praksis der brorparten av de fagansatte allerede bor i Tromsø. Å peke på en mulig  luftlinje mellom Børselv og Tromsø er derfor ingen sensasjon, sier Mellem, som heller ikke anser bruk av navnet andre steder som et mulig problem for institusjonen i Børselv.

Å våge å løfte visjoner, sier Mellem i anledning denne saken, er ikke det samme som å underkjenne andres meninger. – Jeg tror kvenene har godt av å komme fram. Hvis vi beveger oss med respekt, tåles det litt friksjon, sier hun. (Foto: Arne Hauge)

– Navnet er ikke problematisk. De som kjempet fram instituttet var visjonære og ønsket å understreke et nasjonalt ansvar. Navnet avspeiler dette på en fin måte. Ordet institutt signaliserer faglighet, og navnet passer uansett hvor mange underfilialer som opprettes. Jeg ser per i dag ingen grunn til å flytte moderskipet. Men dersom Kvensk institutt ikke dimensjoneres opp og gjøres tilgjengelig for flere kvener og for ulike instanser som skal oppdatere seg på kvenske spørsmål, er jeg redd at båten kanskje ikke vil bære, sier lederen.

Børselv kortere enn Karasjok

Som leder i landets største kvenorganisasjon, sier hun, anser hun det som sin oppgave å være i forkant og peke på ulike framtidsmuligheter. Hvis vi ikke peker på muligheter, sier hun videre, blir kvensaken diffus og ingenting skjer.

– Kommisjonsrapporten tvinger kvenene ut i åpent landskap, og det er på tide. Det må også understrekes at Kvensk institutt sitt styre skal ha hand om den spennende prosessen med å utrede hvordan instituttet best kan klargjøres for framtida. Vi burde alle tenke minst 70 år fram i tid når vi skal drøfte hva som er det beste vi kan gjøre for kvensaken. Da blir vi ikke så bundet av egne preferanser.

– Med fly til Lakselv er det 31,8 kilometer kortere biltur til Børselv enn til Karasjok. I Karasjok har de fått til Sametinget, selve signalbygget for samefolket i Norge. Folk reiser dit i massevis, så hvorfor kan ikke NKF satse på det samme, ha to eller tre tanker i hodet samtidig og gå for samme type storeslem med ei tilsvarende flaggbærende nasjonal storstue i Børselv? Alle skjønner at Tromsø og Alta blir tumleplasser for kvensk akademia, men hvorfor ikke holde fingrene unna Kvensk institutt-navnet og heller utvikle, som dere sier, noe nytt og spennende? Kanskje senter for kvenske studier, kvensk kompetansesenter eller liknende, slik samefolket har fått til med sitt senter for samiske studier og sikkert en del annet? Det var mye på en gang, men kommentar til dette, Mellem?

Leiebil og hotell

– Jeg tror ikke vi tenker så ulikt. Sametinget er et velkjent eksempel. Også Arktisk symfoniorkester, Kulturdirektoratet og mange universiteter driver desentralisert. Forskjellen på de nevnte institusjonene og våre kvenske miljø er tilgangen på penger. Kvensk kultur og samfunnsliv er så svakt finansiert at ikke en gang kvenske ildsjeler og organisasjoner kan regne med å delta på viktige arrangement i Børselv. En reise krever gjerne mange tusen kroner i flybillett, dessuten leiebil, hotell og ekstra reisedøgn på hver side av arrangementet.

– Hvis kvenfolket skal nå fram må vi tenke strategisk. Jeg tror kvensk språk og kultur omtrent hadde dødd ut hvis ikke Terje Aronsen og co hadde gått i front. At han hadde krefter til å stifte lokallag, være forbundsleder, sloss med kirkemakt, og dessuten prosjektere et faginstitutt er nesten ikke til å begripe. Han har virkelig vært en Kvenen med sjumilsstøvlene. Jeg mener vi må gjøre alt vi kan for å løfte fram kvener med organisasjonstalent, kvener som kan bli gode forskere eller kunstnere.

– Sannhetskommisjonens rapport ble tynn når det gjelder det kvenske fordi det finnes så lite kvensk forskning. Med kvenske forskningsprogram vil demokratiske gjennomslag komme. Og se på hva Kvääniteatteri har greid i løpet av ett år. I tillegg til spydspissene må vi styrke og etablere kvenske språk- og kultursentre. Vi trenger felles opplevelser. Og alle som vil må få lære litt eller mye kvensk, avrunder Mellem.