– Minun motiivi tämä työn tavustalla oon ette ruijalaiset opastuttais Kalevalhaan. Sillä mie olen tahtomalla freistannu käyttäät modernii ja selkkeetä arkipäivän kieltä, Mikael Holmberg muistelee. KUVAT: LIISA KOIVULEHTO
.
Den norske oversettinga av Kalevala kom ut for 50 år siden. En gjendiktning på moderne norsk kan komme ut i 2017 når Finland feirer hundre år.
Liisa Koivulehto
liisa@ruijan-kaiku.no
I 2006 ga illustratør, barnebokforfatter og tegneserietegner Mikael Holmberg ut boka Kampen om Sampo hvor han formidler sentrale historier i Kalevala for barn på norsk. Noe har han oversatt og noe har han gjendiktet. Boka fikk gode kritikker.
Nå, ti år senere, er han nesten ferdig med å oversette hele eposet!
– For tre-fire år siden fikk jeg av diverse grunner inspirasjon til å ta opp igjen Kalevala, og å fortsette å oversette verket – men med tanke på et mer voksent publikum denne gangen, skriver Holmberg på sin hjemmeside.
– Jeg nærmer meg i skrivende stund, oktober 2016, slutten på dette arbeidet, og vil det seg vel, blir det bok av det i 2017.
I fritida
Holmberg har arbeidet med Kalevala i all stillhet – bokstavelig tatt.
– Jeg jobber som nattevakt i et barnehjem i Vestby kommune annen hver helg. Om natta er det som regel rolig, og skrivearbeidet er en god måte å holde seg våken på, forteller han.
Ellers har han brukt tog som skrivestue. Annen hver uke pendler han til Oslo der han jobber i kunstavisa Sirkel.
– Togreisa tar en drøy halvtime en vei, og er en fin anledning til å jobbe.
Tippoldemora kjente Lönnrot
– Hvorfor har gjør du dette?
– Jeg har vært interessert i Kalevala siden jeg var barn. Historiene var så spennende! Hjemme leste jeg den på svensk, forteller finlandssvensken Holmberg.
Han er født i Åbo i sydvest, men noen av familierøttene går lenger nord og øst i landet.
– Tippoldemora bodde i Kuhmo (i Kajanaland i Uleåborgs län) i midten av 1800-tallet. I følge familielegenden kjente hun Lönnrot. Hun skal ha kunnet besvergelser, og Lönnrot skal ha bedt henne om å synge og lese for han, men hun ville ikke, fordi hun var et kristent menneske!
– Lönnrot var jo lege. Det står i en av biografiene om Lönnrot at han ville lære kloke koner og menn til å behandle sykdommer. Det var nødvendig, fordi han var den eneste legen i hele det store distriktet. Men folk var skeptiske mot skolemedisin, og derfor tok Lönnrot med seg kjentfolk for at pasienten skulle føle seg trygg. Det var nok på slike korte turer min tippoldemor var med, og ble kjent med Lönnrot. Han skal ha lært henne å behandle folk med massasje.
Skal synges
Sangen om Väinämöinens kantelespill, som mange har hørt musikerparet Trygve Beddari og Anne Margaret Nilsen framføre, er oversatt av Holmberg. Det er historien om hvordan Väinämöinen finner opp instrumentet kantele og hvordan alle levende vesener i hele verden samles og blir rørt av de vakre tonene.
Holmberg forteller at han har gjort endringer i forhold til den opprinnelige Kalevala-rytmen helt bevisst for at teksten skulle bli sangbar.
– Alle versene i Kalevala er ikke rytmisk regelmessige når det gjelder trykk. Til å begynne med hadde jeg også med rytmisk uregelmessige vers, men oversettinga fungerte ikke da man skulle synge teksten. Det var derfor jeg bestemte meg for å skrive bare regelmessige vers.
Lemminkäinen
Kalevala består av 50 dikter med til sammen 22 795 vers.
I slutten av oktober var Holmberg nesten ferdig med alt!
– Jeg har 3,5 dikter igjen, og de siste er ikke så lange heller, sier han mens han blar sitt velbrukte eksemplar av Kalevala.
– Har du noen favoritthistorier?
– Kanskje Lemminkäinen. Der er det mye æksjøn og humor! mener Holmberg.
– Det er faktisk mye humor i Kalevala: overdrivelser, overraskende ordvalg og morsomme dialoger. Av og til brukes humor for å løse opp tragiske situasjoner – det som heter «comic relief» på engelsk. Enkelte settinger er komiske, som når den unge og ikke så glupe Joukahainen kjemper mot Väinämöinen i visdom, og når mora hans kjefter på ham ved hjemkomsten fordi han har smadret sleden mot trappa.
«Vanlig språk»
Den første Kalevala-oversettingen kom i 1967, oversatt av Albert Fliflet (1908-2001). Mens språkmannen og fonetikeren Fliflet brukte et arkaisk språk som er vanskelig for mange å forstå idag, har musikeren og barnebokforfatteren Holmberg valgt et moderne, mer hverdagslig språk.
– Et av mine motiver er å gjøre Kalevala bedre kjent blant norsktalende, sier Mikael Holmberg.
Må trylle fram nye ord
– Hvilke faglige utfordringer har du hatt?
– Det norske språket er så ordfattig! For eksempel har vi tre synonymer for furu i finsk: mänty, petäjä og honka, og de brukes vekselvis – men på norsk har vi bare det ene ordet! Da må jeg selv finne på noe fordi gjentakelse hører med i Kalevala-formen. Ellers har vi noen ord, for eksempel konkelo, hvor vi ikke har noe tilsvarende på norsk i det hele tatt. Konkelo er et tre som har falt, men som er blitt stående mot et annet tre og gnisse, noe som gjør det skummelt og litt magisk … men det er jo ikke plass til å forklare alt dette i et vers på åtte stavelser!
Søker finansiering
– Vi arbeider med målsetningen om å gi ut boka i løpet av 2017 og har startet arbeidet med å søke finansiering av utgivelsen, forteller forlegger Elisabeth Johansen i Orkana forlag – som presiserer at de har valgt å kalle arbeidet som gjendiktning.
Forlaget har søkt oversetterstøtte fra Fili i Finland, og vil få svar før årsskiftet.
