Mun oma kieli, mitt eget språk. (Illustrašuunikuva: Pål Vegard Eriksen)
Den 21. februar markeres den internasjonale morsmålsdagen. Dette for å fremme språklig og kulturelt mangfold som et gode for samfunnet. I dag er det få kvenske morsmålsbrukere igjen, og språket er vurdert som «svært truet.»
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
Det finnes om lag 7 000 ulike språk i verden i dag, men kun noen hundre av dem brukes i utdanning og i det offentlige. Dette ifølge nettsidene til Forente nasjoner (FN).
FN skriver at minst 43 prosent av alle verdens språk står i fare for å forsvinne dersom man ikke arbeider aktivt for å beholde dem. Det er også en av grunnene til at FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon, UNESCO, markerer den internasjonale morsmålsdagen i dag, 21. februar.
Les også: Nå kan du også lese rapporten
Morsmålsdagen, som har blitt markert siden år 2000, er med på å sette søkelys på dette, og blir feiret og markert av UNESCOS medlemsland over hele verden. Hensikten er «å fremme språklig og kulturelt mangfold som et gode for samfunnet.» Årets tema for dagen er «Flerspråklig utdanning – en nødvendighet for å transformere utdanning i en flerspråklig verden».
«Språk, og særskilt morsmål, er en grunnstein i ulike folks kulturhistorie og tradisjoner. UNESCO arbeider derfor for å styrke minoritetsspråk, urspråk og utrydningstruede språk. Når et språk dør ut, tar det med seg en hel kulturell og intellektuell arv», skriver FN.
I tillegg til å verne om språk som en del av vår kulturarv, jobber organisasjonen også for å øke forståelse og toleranse mellom mennesker gjennom å støtte et levende språkmangfold.
Eget språk
Hva det kvenske språket angår, er naturligvis mange av Ruijan Kaikus lesere klar over at det i 2005 ble anerkjent som et eget språk i Norge, beskyttet gjennom Den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk (minoritetsspråkpakten).
Pakten definerer regions- og minoritetsspråk som språk som tradisjonelt er brukt innenfor et bestemt territorium i en stat, av statsborgere som utgjør en historisk gruppe som er i mindretall i befolkningen.
Ifølge regjeringen har minoritetsspråkpakten mer detaljerte og mer omfattende regler om språkrettigheter enn det Rammekonvensjonen om beskyttelse av nasjonale minoriteter har.
Nivå III
Når et land ratifiserer minoritetsspråkpakten, skal del II av pakten gjelde for alle regions- eller minoritetsspråk i landet. I tillegg kan staten velge å forplikte seg til bestemmelser under del III. Disse bestemmelsene er mer omfattende og har mer detaljerte regler for blant annet utdanning, rettsvesen, offentlig forvaltning, media og kultur.
Kvenene har lenge jobbet for at også kvensk skal omfattes av del III, slik for eksempel kvenskens søsterspråk, meänkieli (‘vårt språk’), er i Sverige.
Etter en «gjennomgang av kravene i Den europeiske pakt om regions- eller minoritetsspråk del III opp mot lulesamisk, sørsamisk og kvensk» i 2022, fikk både sørsamisk og lulesamisk «innpass» og ble omfattet av nivå III, ved siden av nordsamisk som allerede var det.
Det kvenske språket forble på nivå II.
«Svært truet»
I år er det ti år siden det store, internasjonale forskningsprosjektet ELDIA (European Language Diversity for All) leverte sin rapport og sine uttalelser til norske myndigheter (2013). Her ble situasjonen for kvensk språk definert som et språk som er svært truet.
På et barometer som måler overlevingsdyktigheten til minoritetsspråk fikk kvensk språk lavest poengscore av samtlige språk som var vurdert.
Selv om kvensk språk har status som et nasjonalt minoritetsspråk og man stadig jobbet med standardisering av et skriftspråk, så ble språkets bruk i opplæring, media og i det offentlige rom vurdert som helt minimal i rapporten.
Forskningsresultatene stadfestet at kvensk språk står i akutt fare for å dø ut og konkluderte med at «umiddelbare og effektive tiltak må til for å hindre utryddelse.»
Les også:
