Bengt Niska snakker meänkieli og har ledet STR-T. Her ser vi Niska sammen med forbundskollega Malin Mella. (Arkivfoto: Liisa Koivulehto)
Den svenske versjonen av kommisjonen byr på kjente navn sett med kvenske øyne.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
Vi har tidligere meldt at den svenske Sannhets- og forsoningskommisjonen (for tornedalinger, kväner og lantalaiset) skal ledes av Elisabet Fura. Hun har blant annet jobbet som dommer ved Europadomstolen for menneskeretter. Like interessant fra et kvensk synspunkt er medlemmene Bengt Niska og Josephine Ylipää. Foruten å være tidligere kommunalråd i Pajala har Niska også ledet Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset.
Josephine Ylipää har på sin side ledet ungdomsorganisasjonen Met Nuoret, organisasjonen for unge mennesker som kjenner tilhørighet til meänkieli.
Som om den sterke representasjonen i seg selv ikke er nok; både Niska og Ylipää er meänkielitalende. Det betyr at den svenske kommisjonen, fra kvensk synspunkt, blir langt mer språkmektig enn den norske.
Det var i mars i år at den svenske regjeringen nedsatte kommisjonen, som skal utrede «den assimilasjonspolitikk som den svenske staten bedrev på 1800- og 1900 tallet.» Et hovedmål er å gi en kollektiv oppreisning til tornedalinger, kväner og lantalaiset, samt sørge for at denne mørke delen av historien aldri får gjenta seg.
Kommisjonen har totalt åtte medlemmer inkludert lederen, der de øvrige navnene er historiker Malin Arvidsson, historieprofessor Lars Elenius, professor i tospråklighetsforskning Kenneth Hyltenstam, jurist og minoritetsekspert Kaisa Syrjänen Schaal, og dosent og forskningsleder Sia Spiliopoulou Åkermark.
Kommisjonen skal legge fram sitt arbeide om halvannet år, senest den 16. mai 2022.