«Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport har dokumenter at departementet og forvaltingen ikke har fulgt opp», skriver forbundet i det ferske brevet. (Foto: Norske kveners forbund)
Forbundet går mildt sagt konkret til verks i nytt forventnings-brev til departementet.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
Foruten leder Kristin Mellem er brevet også underskrevet av nestleder Rune Sundelin. (Foto: Magnus Bjørnerud)
Det var torsdag denne uken at det kom inn ei pressemelding fra NKF-RK, det snart 1700 medlemmer store forbundet for norske kvener. Et brev lå vedlagt, det er nylig sendt til Kommunal og distriktsdepartementet, med kopi til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite, UiT Norges arktiske universitet, Utdanningsdirektoratet, Kvensk Instiutt og Statsforvalteren i Troms og Finnmark.
«Kraftfulle tiltak må til for styrking av kvensk språk», lyder tittelen på brevet, som vi her velger å gjengi i sin helhet. Her skal ingen komme og si at kvenene må være mer detaljerte i sine tiltaks-forventninger fra statlig hold, det kan trygt sies. Her er brevet, gjengitt slik vi fikk det inn:
«Stortingets vedtak under behandlingen av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport gir håp for kvensk språk.
«Stortinget ber regjeringen raskt komme tilbake til Stortinget med forslag til en nasjonal satsing på gjennomgående språkopplæring for kvensk og samiske språk fra barnehage til voksenopplæring.»
Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport har dokumenter at departementet og forvaltingen ikke har fulgt opp vedtatte målsetninger og planer ovenfor kvenene og samene. Kommisjonen kaller dette for implementeringsgapet. Det er nå tid for å tette dette gapet rask.
Vi ber Kommunal og distriktdepartementet ta initiativ til et «samråd» mellom alle aktører som jobber med kvensk språk, for å sikre en koordinert innsats til beste for det kvenske språket. Målet må være å sikre en best mulig utnyttelse av ressursene. Det er nødvendig å se tiltak i sammenheng. Virkemidlene må være koordinert fra barnehage til voksenopplæringstilbud.
Kommunal og distriktsdepartementet bør invitere relevante departementer, UiT Norges arktiske universitet, Kvensk institutt, Statsforvalteren i Troms og Finnmark, Utanningsdirektoratet, relevante kommuner, fylkeskommuner og representanter for organisasjoner som jobber for kvensk språk.
Utgangspunktet bør være målrettet plan for kvensk språk og evalueringa som ble foretatt i etterkant.
Noen strakstiltak som bør vurderes:
1. Øke studiehjemler for de som vil studere kvensk til 10 hjemler årlig. Utvide ordningen til også å omfatte ansatte i forvaltningen, museumsansatte og kulturarbeidere.
2. Styrke Kvensk institutt økonomisk slik at de kan ansette flere medarbeidere for å imøtekomme den økte etterspørselen etter tolking og oversetting til og fra kvensk, og øke den pedagogiske kompetansen. Instituttet trenger også ressurser til kontroll av terminologi og kvalitetssikring.
3. Styrke de kvenske språksentrene som allerede er etablert med både språk- og kulturfaglige stillinger. Etablere flere språk- og kultursentre.
Andre tiltak:
1. Gjøre tilbudet i utdanningene i kvensk ved UiT mer fleksible med opptak årlig.
2. Utvikle læremidler i kvensk språk tilpasset nye læreplaner, læremidlene må være på de tre kvenske varietetene.
3. Endre opplæringsloven slik at retten til opplæring i kvensk blir individuell og gjelder i hele landet, ikke bare i Troms og Finnmark.
4. At det å velge kvensk som andrespråk bør bli en rett på videregående skole.
5. Gi mulighet til å velge kvensk som fremmedspråk i grunn- og videregående skole. Utrede et bredt og variert/nivådelt voksenopplæringstilbud i kvensk språk.
6. Ansatte må få rett til permisjon med lønn for å lære kvensk.
7. Det bør gis lønn under utdanning til lærere/kulturskolelærere som ønsker tilleggsutdanning i kvensk.
8. Det bør gis stipend til studenter som tar kvensk.
9. Etablere språkopplæring via en språk-app, tilsvarende Duolingo eller det nordsamiske språkopplæringsprogrammet Davvin/Sámás.
10. Etablere kvenske medietilbud til barn, for eksempel kvensk i NRK Supernytt og som kvensk juniorbilag i Ruijan Kaiku.
11. Legge til rette for mer språksamarbeid på tvers av landegrensene, mellom meänkieli og kvensk.
12. Oversette mer litteratur, flere nyheter og andre tekster til kvensk.
13. Jobbe aktivt for å motvirke negative holdninger til kvensk i Troms og Finnmark og øke kunnskapen om og statusen til kvensk språk i hele landet.
14. Tydeliggjøre at kvensk er et nasjonalt minoritetsspråk i Norge, og ikke en finsk dialekt.
15. Etablere en ordning om sletting av studielån som bør omfatte alle kvenske studier, det er det eneste reelle tilbudet for lærere som søker kvensk utdanning.
16. Skille mer mellom undervisningsfagene i kvensk og finsk.
17. Styrke og øke kommunenes ressurser til å satse på kvensk språk og kultur i barnehager og skole.
18. Studiepoeng for tolkeutdanning må synliggjøres bedre.
