Våre relativt få gjenlevende kvenske kulturminner er verdt å ta vare på. Det er Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto tydelige på i en fersk henvendelse til departementshold. (Illustrasjonsfoto: Arne Hauge)

 

Norske kveners forbund sendte nylig brev til Klima- og miljødepartementet. Der spør de hvordan det går med arbeidet for å endre kulturminneloven og tiltak for å sikre kvenske kulturminner. Her kan du lese brevet i sin helhet:

 

«Endring av kulturminneloven»

Stortinget ber regjeringen utarbeide et forslag til endring i kulturminneloven som sikrer automatisk fredning av kvenske/norskfinske og skogfinske kulturminner i tråd med bestemmelsen for samiske kulturminner.

Vi etterspør hvordan det går med arbeidet for å endre kulturminneloven og tiltak for å sikre de kvenske kulturminnene.

Les også denne ferske NKF-kronikken om samme tema: Kulturarven i fare – oppheving av regional plan

Kvenene har preget Nordkalotten gjennom mer enn 500 år med sitt arktiske landbruk og omfattende utmarksbruk. De tidligst dokumenterte kvenske bosettingene er fra 1500-tallet. Mange steder har kvener vært de første faste bosetterne, selv om det i disse områdene sesongvis bodde samer, som i all hovedsak var et nomadisk folk. Det vises i den sammenheng blant annet til Nordnorske samlinger, transkripsjoner fra 1700-tallet, utgitt av Etnografisk museum, der kvenene beskrives som bofaste, dyrker jord, har bygninger av tømmer, er gode håndverkere, bygger bruksbåter og jekter, produserer handelsvarer som de bytter med samer og nordmenn og driver reindrift (sytingsrein), fangst og fiske.

Kvenene slo seg ned i områder der det var god tilgang til byggematerialer og brensel (furu og bjørkeskog, myrområder), elve- og sjøfiske og gode utmarksressurser, for eksempel langs større elver som Karasjok, Tana og Kautokeino-Alta og i fjordstrøkene i Nord-Troms og Finnmark, samt kysten.

Kulturmiljøer etter kvenenes utmarksbruk kan være:

• Utmarksslått og -beite
• Ved- og torvteiger
• Kull- og tjæremiler
• Jernutvinning
• Fiske- og fangstplasser
• Gamme- og leirplasser for utmarksnæring
• Transport- og ferdselsveier (stier og kjerreveier) for utmarksbruk og høsting.

Spor etter utmarksvirksomheten kan være vanskelig å identifisere siden disse kan være flere hundre år gamle og utsatt for gjengroing eller i nyere tid ødelagt av infrastruktur- og næringsutvikling.

Virkemidlene her vil være å benytte historisk dokumentasjon og lokale informanter sammen med moderne teknologi for kartlegging av spor i utmarka og utarbeide planer for revitalisering og ivaretakelse av utvalgte områdene. Handlingsrommet bør omfatte gjenskaping og rekonstruksjon av forsvunne kulturmiljøer og det er i denne sammenheng ønskelig med særskilt satsning på kvenske og skogfinske kulturmiljø da kulturen og miljøene for disse gruppene er lite kjent og omtalt.

Tiltak kan være:

• Åpne og rydde gjengrodde stier og plasser.
• Samle inn historisk materiale og innhente lokal kunnskap.
• Kartfeste, navngi og beskrive kulturmiljøer og -steder.
• Utarbeide informasjonsmateriell og etablere skilting og oppslag der dette er hensiktsmessig.
• Digitalisere informasjonen på nett og i guide-app.
• Legge områdene til rette for bruk i undervisning i skoler og allmenn bruk som fotturer og rekreasjon.
• Rekonstruksjon av gammer, leir- og høstingsplasser.
• Organisere og gjennomføre tradisjonelle utmarksaktiviteter som slått, torvskjæring, milebrenning, fangst og fiske.

Når det gjelder kvenske bygg innen landbruket har vi inntrykk av at det dreier seg om få anlegg. En ide kunne være å bevare, eventuelt etablere, noen få komplette anlegg med bygninger som våningshus, fjøs, fjøsgamme, stabbur, smie, vippebrønn, røykbadstue, hesjer, høystakker med mer som viser den kvenske byggeskikken og landbrukskulturen.