Kvensk institutt sier ja takk til satsing både på språk og kultur. Her ved daglig leder Hilde Skanke (til venstre). Samme oppfatning har NKF, her ved generalsekretær Vilde Christoffersen Walsø. Kort sagt mer god satsing på kvensk på alle plan. (Foto av Vilde: Magnus Bjørnerud/pressefoto NKF. Foto av Hilde: Pål Vegard Eriksen)
Kvenene har bak seg et artig, men hektisk år. Hva så med utsiktene for året i år? Vi spurte to som har peiling.
Frank Halvorsen og Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
– Nå i 2015 blir det viktig å kunne få mer til styrking av kvensk barnekultur, sier Hilde Skanke, daglig leder for Kvensk institutt.
Instituttet har alltid vært levende opptatt av barn og språk, nå bør satsingen i enda større grad omfatte kulturdelen av satsing myntet på kvensk barn og unge, fastholder hun.
– Her sikter jeg til den samme kulturen og de samme kunstneriske uttrykkene som voksne jobber med. Teater, litteratur og film, for ikke å snakke om musikk.
Kultur og språk – hånd i hånd
Et gledelig eksempel på satsing overfor de unge, viser hun til, er at UiT Norges arktiske universitet har søkt tett samarbeid med Kvenungdommen – Kvääninuoret.
Bakgrunnen er at universitetet har ansatt medforskere fra ungdomsorganisasjonen, i et prosjekt som blant annet skal undersøke hvordan unge bruker språket i ulike sammenhenger. Kort sagt deres perspektiver på språk, identitet og tilhørighet. Målet, sier Skanke, er å legge grunnlag for en språkpolitikk som blir tilpasset den samfunnsutvikling vi har. Ei stadig mer kulturelt mangfoldig, digital og flerspråklig tid. Også Universitetet i Oslo har satsing på området, de har blant annet lyst ut medforskerstilling som ennå ikke er besatt.
– Man har sett at unge kvener i økende grad viser interesse for å ta tilbake sitt språk og sin kultur. De er også utrolig dyktige på å bruke digitale plattformer, hvor de deler kvenske ord og kunstverk og ulike andre sider ved det å ha en kvensk identitet, sier Skanke.
Møte medlemmene
Når det gjelder året som gikk, så er Vilde Christoffersen Walsø en annen som er den rette å spørre. Også fordi hun i fjor fikk 6-årig stilling på åremål som generalsekretær i forbundet.
– Vi fikk gjennomført mye. Blant annet fikk vi samlet lokallagene to ganger, landsmøtet i april i Alta, og landsstyremøte i Trondheim i november. Det er alltid positivt for oss i administrasjonen å møte medlemmene og høre hva de jobber med lokalt.
– Årets viktigste høydepunkt, hva var det?
– Det var nok stortinget i november, da de vedtok 17 punkter for arbeid med forsoning. Vi har jobbet med dette i mange år, men denne dagen føltes høytidelig og skilte seg ut. Det var godt å være til stede, sier Walsø.
Også det at Liv-Grete Karlstrøm kom med på laget fra september, oktober i fjor, var et høydepunkt. Utrolig fordel, sier Vilde, å være to stykker i administrasjonen.
– Nedturer da?
Trist, men heldigvis midlertidig
– Det må i så fall være at vi fikk mindre støtte enn forventet til drift. 2024 var jo det første året vi fikk øremerkede midler over statsbudsjettet, og i den overgangen skjedde det en del ting. Vi sendte klage på den reduksjonen, og fikk delvis medhold av departementet og en økning i driftstilskuddet. Så det var en midlertidig nedtur, sier generalsekretæren.
– Og framover i 2025?
– Mye av det jeg ser fram til er egentlig videreføring av ting vi begynte med i 2024. Økningen i antall medlemmer er også positivt, og noe jeg ser fram til skal fortsette å øke.
Etableringen av lokallag i Oslo ses det også fram til, i Nordland er det også lokallags-ting på gang.
– Dette er prosesser som jeg gleder meg til, fordi det er viktig at alle som ønsker å være en del av et kvensk miljø, skal ha den muligheten. Derfor er det viktig med lokallag, sier hun.