Dramatisk teater: «Det blir en annen stil, historie og forestilling»

Tidligere teatersjef ved Beaivváš, isledningen Haukur Jón Gunnarsson, er for tiden regissør i Kvääniteatteri-forestillinga Nuorassa kohisee. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

 

Regissør Haukur Gunnarsson lover en annen forestilling i 2024-utgaven enn da han var teatersjef hos Beaivváš i 2011.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

– Det er egentlig ikke en urpremiere, fordi Beaivváš har satt opp stykket før. Men dette er en helt ny tolkning av denne historien.

Det sier teaterinstruktør Haukur Jón Gunnarsson om Nuorassa kohisee, den nye forestillinga til Kvääniteatteri, hvis omskrevet versjon likevel må kunne sies å ha premiere på Halti kulturscene i Nordreisa den 1. mars.

Les også: Klar med ti forestillinger på ni ulike steder

Og Gunnarsson vet hva han snakker om. Kvääniteatteri har nemlig hentet ham inn som regissør til 2024-utgaven, og da det samiske nasjonalteateret gjorde forestillinga tilbake i 2011 var den samme Gunnarsson teatersjef på Beaivváš.

Han har med andre ord inngående kjennskap til historien, også fra tidligere. Men denne gangen blir det annerledes, lover han:

– Det blir en annen stil, historie og forestilling med meg som instruktør, sier Gunnarsson.

Gjør endringer

– Da den ble satt opp på Beaivváš var det med en polsk instruktør, som ønsket å bruke en danser som på en måte representerte Mikkel, en skuespiller som var Moses, og så var det Ovidia og en musiker.

– Vi har gjort det om slik at det er et kammerspill mellom Ovidia og Moses, mens Mikkel ikke er til stede i det hele tatt. Istedenfor har vi skrevet inn «Tante Berret», som kun ble snakket om i den forrige oppsetningen, sier Gunnarsson.

Han forteller at det er til henne Moses drar etter å ha stjålet på Sør-Rotsund gård, og at de feirer og drikker seg fulle.

– Det blir noen komiske innslag med henne, lover Gunnarsson.

Det er gjort et stykke arbeid for å bekle Tante Berret, som spilles av Anitta Suikkari. I tillegg til regi har Haukur Gunnarsson også designet kostymene til forestillinga. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Det er Anitta Suikkari som spiller rollen som Tante Berret.

– Suikkari er opprinnelig finsk, men er bosatt i Norge og har jobbet mye med Beaivváš. For Kvääniteatteri er det en fordel å ha inne noen som har finsk språk i bunnen, ettersom hun skal spille på kvensk, sier Gunnarsson.

Kostymedesign

Det er ikke bare regien Gunnarsson har ansvaret for, han har også designet kostymene til forestillinga, med utgangspunkt i 1790-tallet.

– Der har jeg prøvd å gjenskape datidens stil og forsøkt å gi det et lokalt preg med tanke på de kvenske karakterene. Det er også et spennende og givende arbeid, sier han.

– Jeg har lært masse gjennom det og de undersøkelsene jeg har gjort.

– Madam Lyng tilhører overklassen, også i klesstilen, som er den europeiske klesstilen. Utfordringen var nok spesielt Tante Berret, sier Gunnarsson.

Det førte ham på studietur til Finland, der han blant annet oppsøkte folkedraktmuseer.

– Jeg har hentet noe derfra, men også ut fra gamle bøker, fotografier og malerier, og har forsøkt å holde meg til det i disse kostymene, forklarer han.

Haukur Gunnarsson ser til at Ovidias kjole, med utgangspunkt i den europeiske klesstilen anno 1790-tallet, sitter som den skal på rolleinnehaver Astrid Serine Hoel. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Veksler mellom kvensk og norsk

Gunnarsson sier at Nuorassa kohisee er en tospråklig forestilling.

– Fru Lyng snakker bare norsk. Moses veksler mellom norsk og kvensk. Når han snakker direkte til henne, så er det på norsk. Når han går inn i sine egne minner og tanker snakker han kvensk, og det samme i møtene med Tante Berret.

På spørsmål om det er noen utfordringer knyttet til publikum når det kommer til språk, og det å holde de inne i historien selv om man skifter mellom to språk, svarer han slik:

– Planen er å kjøre teksting, slik at de som ikke forstår kvensk kan følge med likevel.

Nær hendelsesstedet

Gunnarsson trekker fram flere årsaker til at han mener denne oppsetningen er spesiell:

– Materialet er i seg selv spennende, men ikke noe lett; det er en veldig dramatisk historie. Videre er det en spesiell følelse å sette det opp akkurat her, så nærme der de faktiske hendelsene skjedde, så nærme Rotsund, sier regissøren.

– Det er også spennende å gjøre det med Kvääniteatteri, i og med at disse guttene i historien var kvener. Så stykket hører hjemme her, sier han.

I en åtte ukers periode har teateret hatt prøver på Kjelleren samfunnshus i Reisadalen. På veien dit, opp Reisadalen, passerer man blant annet stedet Paskapuas (Baskabut på «norsk»).

– Tante Berret bodde jo der, i Baskabut, og som nevnt var det dit Moses og Mikkel dro etter at de stjålet fra Sør-Rotsund gård første gangen, sier han.

Besøkte Mor Lyng-huset

Gunnarsson var naturligvis med da Kvääniteatteri og teamet bak forestillinga besøkte hjemstedet til Mor Lyng tidligere denne måneden. Han beskriver det hele som en sterk opplevelse.

Les også: Besøkte hjemstedet til Mor Lyng

– Det var veldig sterkt, det å vite at det var her hun holdt til, og det å komme inn i huset der hun bodde, og døde, og se noen av hennes ting. Jeg følte at vi kom veldig nær hennes ånd, så det hele var veldig sterkt og givende, sier han.

– Dere var veldig opptatt av ei sølvkanne?

Haukur Gunnarsson og Astrid Serine Hoel fikk bli med inn i det over 200 år gamle huset der Mor Lyng i sin tid bodde og døde. Dagens beboer, Einar Giæver (t.h.) delte velvillig av sin viten rundt den tidligere godseierens liv. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

– Den tilhørte Madam Lyng. Den er av sølv og har et lokk med en svane på. En veldig vakker kanne. Einar fortalte at den hadde gått i arv. I forestillinga er dette noe av det Moses stjeler da de begår det første tyveriet, så den er omtalt i stykket. Derfor var det spesielt for oss å kunne holde den virkelige sølvkanna, sier Gunnarsson.

– Einar Giæver fortalte at hun flyttet til Havnnes, og man kunne anta at det hadde noe med mordene på Sør-Rotsund gård å gjøre. Gjorde du deg noen tanker rundt det?

– Jeg forstår hennes valg veldig godt. Det var veldig sterke og dramatiske saker, det som skjedde. Hennes arbeidsfolk ble jo brutalt myrdet, sier Gunnarsson.

Dagsaktuelt

– Slik det er lagt opp i vår historie så kjente hun Moses. Han kom på gården som gårdsgutt da hun ble gift med Johan Hysing, og det oppstår et slags vennskap mellom dem, sier Gunnarsson.

– Hvordan kobler man 1790-tallet og 2024? Kan man lære noe eller ta noe med seg derfra og inn i nåtiden?

– Spørsmålet er jo hva som får noen til å drepe, og gjøre noe så brutalt. Det har ikke blitt borte og er fortsatt aktuelt i dag, sier han, og fortsetter:

– Det å prøve å forstå – ikke tilgi eller forsvare det de gjorde – men prøve å forstå noe av bakgrunnen, sinnet og aggresjonen som ligger i disse menneskene som er blitt tråkket på og som kommer fra laveste trinn i samfunnsstigen og som bærer på hat mot overklassen.

– Der er det noe vi må prøve å forstå, uten å forsvare drap av fem uskyldige mennesker, avslutter Gunnarsson.