Norske Kalevala-gjendiktninger

Kalevala på norsk bokmål. Foto: Karoliina Larsen.

Anne Mari Rahkonen Berg
Tekstforfatteren er journalist i NRK 
Finsksending. 
Elias Lönnrot: Kalevala
Gjendiktet av Mikael Holmberg
Orkana 2017 
Omslag av Gunhild Vegge og Lasse Kolsrud
ISBN 978-82-8104–304-6

Finlands nasjonalepos Kalevala kom ut i sin endelige form i 1849. Den er skrevet av legen og folkeminnesamleren Elias Lönnrot (1802–1884) som samlet folkediktning blant annet fra Øst-Finland, Savolax, Karelen og Lappland i perioden 1828–1845. Kalevala fikk stor betydning for den finske kulturen og selvfølelsen, og den vekket også massiv internasjonal interesse.

Det finnes nå to flotte versjoner av Finlands nasjonalepos Kalevala på norsk. Den første kom ut i 1967 og ble oversatt av språkviter og dikter Albert Lange Fliflet (1908–2001) på telemarksdialekt (nynorsk). Den neste gjendiktningen fikk vi 50 år senere, i år, da barnebokforfatter og skribent Mikael Holmberg (1961–) lyktes å få bokmålsversjonen sin klar for Finlands 100-årsjubileum som selvstendig stat.
Finlands nasjonalepos Kalevala i sin helhet eller deler av den er blitt oversatt i dikt- eller prosaformat til minst 62 språk, en full oversikt er det umulig å finne, sier daglig leder Ulla Piela fra Stiftelsen Kalevalasällskapet i Finland (fi. Kalevalaseura-säätiö).
– Kalevala høres i dag i finsk språk, musikk, Suomi-rock, kunst og kultur; Kalevala gjennomsyrer kort og godt hele vår kultur, konstaterer Ulla Piela.
På nettstedet Kalevala maailmalla (Kalevala i verden) kan man finne en god del informasjon om oversettelsene og oversetterne, og sidene blir oppdatert fortløpende.

Kalevala på norsk – en bragd uavhengig av målform
Disse to gjendiktningene er veldig ulike på grunn av språkvalg, og de gjenspeiler også den fantastiske rikdommen norske målformer har på hver sine måter. Når Fliflet i sin tid valgte midlandsmål (nynorsk), valgte han dette av dyp respekt for den finske originalen. Kalevala bygger på eldre folkediktning, derfor ønsket Fliflet å knytte bånd til norsk folkevisetradisjon og deres klassiske miljø i Vest-Telemark.
Fliflets Kalevala-versjon på nynorsk er et metrisk mesterverk uten sidestykke. Hans fonetiske studier i 30–40 ulike språk ga han store fortinn i overføring av metriske og rytmiske særdrag, og han ivaretok nøysomt originaltekstens variasjon (cirka 50/50) av regelmessig firetaktisk troké og brutt troké. Parallellisme som stilmiddel (gjentagelse med synonymer) stilte enorme krav til målspråkets ordforråd. Fliflets versjon er også svært lyrisk, og hans mesterlige bruk av allitterasjon (bokstavrim) i trykksterke ord som følger nær på hverandre, gir teksten et melodiøst løft: kasvatin kanasiani blir til fostra mine fagre fuglan.
Språket i det finske Kalevala var så rikt at Fliflet selv måtte ut på ordsanking i Telemark for å finne tilsvarende gamle ord og utrykk for gjøremål og redskap på vesttelemål. Slik som Lönnrot, vandret han i lange tider blant folk og reddet språklige skatter som beriket også det norske språket. For dette arbeidet ble han hedret med Norsk Språkdyrkningslags heidersgåve i 1967. Arbeidet med Kalevala tok 13 år, men den ferdige gjendiktningen ga Fliflet fra seg til forlaget vederlagsfritt.
Jeg var så heldig og fikk møte Fliflet før han gikk bort. All hans kunnskap var meget kjærkomment til min hovedoppgave der jeg konsentrerer meg om hvordan Kalevalameter med alle sine finesser og krumspring lar seg overføre fra finsk til norsk. Fliflets oversettelse av Kalevala er i visse kretser også kjent som verdens beste – med god grunn. Han snakket ti språk flytende og finsk helt perfekt! Fliflet var en de svært få i hele verden som hadde forutsetninger til å oversette et så krevende verk som Kalevala.

Kalevala på bokmål
Mikael Holmberg sin gjendiktning av Kalevala på bokmål ble utgitt av Orkana forlag i 2017. Dette er den første komplette gjendiktningen av eposet på norsk. Barnebokforfatter og illustratør Mikael Holmberg ga i 2006 ut barneboken Kampen om Sampo – historier fra Kalevala – gjendiktet etter Elias Lönnrot. Dette ga mersmak og Holmberg ønsket å jobbe videre med Kalevala. Fremstøtet til å oversette hele Kalevala kom for 5–6 år siden da foretaket Lemminkäinen Norge ønsket å gi Kalevala-tekster i gave til sine ansatte i forbindelse med et jubileum. Holmberg lot seg ikke stoppe der, men fullførte til slutt hele verket på 4 år! Spesielt er også det at Holmbergs morsmål er hverken finsk eller norsk, men svensk.

Ønsker å nå flest mulig
Bokmål-versjonen er helt klart lettere å lese for de fleste, selv om Holmberg har måttet bruke en god del eldre ord og uttrykk. Han har absolutt tatt på alvor Kalevala-meterets virkemidler, som allitterasjon og parallellisme, men han ønsket ikke å bruke brutt troké. Dette begrunner han med at Kalevala-tekstene blir enklere å synge når den metrisk baserer seg på regelmessige trokeer. Videre syntes han at tiden var inne for å forenkle metrikken fordi «estetikken i våre dager er helt annen enn for 100-150 år siden».
Teksten fungerer godt uten brutt troké, selv om den selvsagt til gjengjeld mister noe av spensten. Men dagens leser uten inngående kunnskap om Kalevalas metriske univers, vil nok oppleve teksten mer moderne og lettere tilnærmelig. Versene er også delt opp i kortere sekvenser og fontene er større slik at teksten er enklere å lese, og verket egner seg utmerket også til skolebruk.
Hva kunne vel vært en mer verdig gave til Finlands 100-årsjubileum enn Kalevala enten på nynorsk eller på bokmål, valget er ditt!

 

Kalevalan käänökset ruijaksi

Suomen kansaliseepos Kalevala tuli ulos 1849. Kalevalan tunnethaan monessa maassa. Se oon merkinny hirmuisen paljon suomalaiselle kulttuurille ja suomalaisten ittetuntheele. Kalevalan oon käänetty 62 kielele.

Lingvisti ja dikteri Alberg Lange Fliflet (1908-2001) käänsi Kalevalan ruijaksi, Telemarkin dialektille. Kirja tuli ulos vuona 1967 ko Suomi täytti 50 vuotta. Nyt ko Suomi täyttää sata vuotta, konstnääri ja kirjailija Mikael Holmberg oon kääntäny Kalevalan modernille buukmoolile.

Kalevalan pörintöö hoitaa Suomessa Kalevalaseura-säätiö. Heiđän nettisivuila sekä kans heiđän nettipaikassa Kalevala maailmalla ( http://kalevalamaailmalla.kalevalaseura.fi/ ) sie saatat lukkeet uussimppii uutissii Kalevalan kääntämisestä ja paljon muuta.

Flifltin ja Holmbergin käänökset oon hyvin erilaiset. Fliflet valitti nynorskin ja hän seurasi hyvin tarkasti alkupöräistä tekstii ja sen muotoo. Ja niinko Lönnrot, hän kävi kans kaukaisissa Telemarkin kylissä kyselemässä vanhoita sannoi jokka passathaan hänen käänöksheen.
Fliflet oli seppä kielimies: Hän puhui kymmentä kieltä.
Mikael Holmbergin äitinkieli oon ruotti. Vuona 2006 hän antoi ulos lastenkirjan Kampen om Sampo – historier fra Kalevala – gjendiktet etter Elias Lönnrot.

Holmbergin teksti oon usseimile meistä selkkeesti helpompi lukkeet vaikka Holmberg oon kans käyttäny monnii vanhoita sannoi ja ilmauksii. Holmberg käyttää Kalevalan tyypillissii efektii niinko allitterasuunii ja parallellismii, mutta hän ei ole halunu käyttäät katkaistuu trokeeta. Tämän hän perustellee sillä ette ko tekstissä oon säänöliset trokeet, net oon parempi laulaat.
Vaikka teksti menettää tällä laila osan sen notkeuesta, teksti kuitenki toimii oikkein hyvin. Nykyajan lukkiija ymmärtää sikkaristi tekstin paremin. Mie meinaan ette tämä teksti soppii oikkein hyvin kouluhiin.
Anne Mari Rahkonen Berg
(Referaattikäänös: LK)