Nuori kväaninainen styyräsi Nordlyyssii ● Kvenjenta som redda Nordlys

 

Pappi Alfred Eriksen alkoi tekemhään Nordlys-aviisii Kalsan saaren pappilan aitassa vuona 1902. Hänen likimäinen apulainen oli  25-vuotinen Jenny Marie Garfjeld.  Ko Eriksenin valithiin isotinkhaan, tämä nuori vaimo  styyräsi aviisii monta vuotta.
Jenny Marien vanhiimet olthiin kväänit.
–  Ilman hänen  sisukasta työtä Nordlys ei olisi pärjänny, sannoo Tronssan universiteetin Rune Blix Hagen joka kiinostui Jenny Marien histooriasta ko hän oli Ruijan työväjenparttiin arkkiiviin johtaajana.

Ruokkotytär
Jenny Marie kasvoi yykeäläisen Garfjeldin perheen ruokkotyttärenä. Hän kiinostui jo nuorena työväjenliikkheestä.  Hän oli  harvinainen ja rohkee nainen.  Nordlyyssi muutti heti Tromsshaan ja Jenny styyräsi Nordlyysin redaksuunii  ja raha-assiita. Hän oli aktiivinen politikkari  joka oli naisten listala vuuen 1907 komuunivaalissa  ja Työväjenparttiin listan ensimäinen vuuen 1909 isotinganvaalissa. Oikeistolaiset kiusatthiin häntä hirmuisesti. Lopuksi hän tunsi ette se oon nokko. Vuosina 1910-1913 hän asui Amerikassa ja sen jälkhiin Uslussa missä hän kuoli vuona 1946.

Tromssan universiteetin Registreringssentral for historiske data muistelee ette Jenny Marien äiti Anna Brita Jakobsdatter oli  «kvænpige» ja isä Frants Johannesen Seppänen oli  «ungkarl kvæn». Anna Brita oli syntyny Iissä  ja muuttanu Ruijhaan ja asui Raisin Siitivuonossa eli Raumavuonossa. Isä oli kolme vuotta nuorempi ja syntyny Oulussa. Jenny Marie syntyi 10. novemberikuuta 1877 ja hänet kastetthiin kotona viikon vanhaana. Kirkonkirjoissa oon merkitty ette hän oli syntyny avioliiton ulkopuolela. Tarinan mukhaan vanhiimet olthiin jättänheet Jenny Marien Garfjeldin talon porstuusheen ko tämä olis ollu aivan pieni sikkii mutta se ei ole sikkari oonko se tosi.

___________________

I 1902 kom ei ung jente fra Lyngen til Karlsøy. Hun skulle være ekspeditør og forretningsfører i den nye avisa Nordlys. I praksis ble hun avisas redaktør de neste 7-8 årene.

Aase Wynn

Jenta het Jenny Marie Garfjeld og var pleiedatter av Jørgen Garfjeld. Han var en nær medarbeider av soknepresten i Karlsøy, Alfred Eriksen som nylig hadde grunnlagt avisa Nordlys for å tale småbrukere og fiskere sin sak i Nord-Norge. Alfred Eriksen flytta avisa til Tromsø i 1903 og han ble sjøl valgt inn på Stortinget for Arbeiderpartiet samme år. De neste sju årene var det Jenny Marie som styrte avisa hvor hun var formelt ansatt som redaksjonssekretær.
– Jenny Marie var ikke så høy av vekst, men hun ruvet i det politiske landskapet der hun sto på en fiskekasse på torvet og agiterte for sosialismen. Uten henne ville den nye avisa fått ei mye kortere historie, sier førsteamanuensis Rune Blix Hagen ved Universitetet i Tromsø som ble interessert i Jenny Maries historie da han var leder av Arbeiderbevegelsens arkiv.
– Ikke bare redaksjonelt, men også økonomisk drev hun avisa. Hun samla inn penger og tok opp lån hos nære venner for å klare drifta, og hun henta inn hjelp til trykkeriet. Hun var ei meget energisk dame med mange jern i ilden, og svært sentral i Arbeiderpartiets første dager, sier historikeren.

Bakgrunn
Jenny Marie ble født i Nord-Troms i 1877. De biologiske foreldrene var Anna Brita Jakobsdatter fra Ii sokn i Finland. Hun var ei ugift taus som bodde på Strømfjordeiet, mens faren var Frantz Johannesen Sepänen fra Uleåborg. Det ble fortalt at Jenny Marie ble etterlatt ved inngangen til familien Garfjelds hus som spedbarn. Rune Blix Hagen har hørt historia, men han vet ikke om den er sann.

Kandidat
Jenny Marie Garfjeld var så sentral i den lokale arbeiderbevegelsen at hun var aktuell som kommunepolitiker. Hun stilte som kandidat på ei kvinneliste i 1907, men hun ble ikke valgt. I 1909 stilte sosialdemokratene i Tromsø amt egen liste til Stortinget. Enkelte kvinner var valgbare allerede på dette tidspunktet, og Jenny Marie ble en av kandidatene. Sosialdemokratene lyktes imidlertid ikke å få valgt noen representanter fra Tromsø amt.

Jenny Maries tid i Tromsø var over. I 1910 forlot hun byen med heder og gode ord fra sine meningsfeller og reiste til Amerika. Der ble hun i tre år, inntil hun kom tilbake til Oslo. Hennes først oppgave etter hjemkomsten var å hjelpe Alfred Eriksen med å starte en avis, Dagens liv, et prosjekt som mislyktes etter kort tid.

Siden ble Jenny Marie ansatt i Norges Kooperative Landsforening, hvor hun ble leder av avdelingen for kontor og trykksaker, og de ansattes representant i styret. Etter mange år ble hun sparket fra jobben, angivelig på grunn av sine ekstreme synspunkter. Senere startet hun opp sin egen virksomhet. Hun drev firmaet Papir og trykksaker engros i Oslo og starta en kjøkkenutstyrsforretning i Oslo som het Kjøkkenskapet. Forretningen var etablert i 1933 og ble drevet inntil hun avviklet den under krigen. På et tidspunkt ble hun medlem av Nasjonal Samling.

Jenny Marie Garfjeld døde i 1946. Hun har ikke fått like mye oppmerksomhet som mange andre NS-medlemmer. I et intervju i NS-bladet Fritt folk fra 1943 blir hun stilt følgende spørsmål: Når forlot De det gamle sosialistiske partiet? Hun svarte: Allerede høsten 1910 da jeg reiste til Amerika. Jeg ble nemlig litt etter litt klar over at de marxistiske ideer alt da var begynt å prege den daværende arbeiderbevegelsen.
– Jenny Marie Garfjeld kan ha hatt en syndikalistisk forståelse av sosialismen, sier Rune Blix Hagen.
– Hun kan ha stått på den lokale plattformen til presten Alfred Eriksen som ikke var så mye marxist, men en mann som gikk i spissen for småbøndenes kamp mot nessekongeveldet. Han hadde ikke en sterk tilknytning til arbeiderbevegelsen og da det i 1910 kom til en splittelse mellom fløyene, var han stort sett ute av det politiske bildet, og det samme gjaldt sikkert hans medhjelper Jenny Marie Garfjeld.
Hennes innsats kom igjen i søkelyset ved stemmerettsjubileet i 2013, hvor hun er nevnt sammen med andre kvinner som gjorde seg gjeldende i arbeiderbevegelsens første tid.