Ny kvensk søljekolleksjon

Hilde Marie Lund har gitt sin nye, kvenske søljekolleksjon navnet «Kvenrosa». (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

 

Fra før lager hun veska og beltelæret til Kvendrakten. Nå har Hilde Marie Lund designet en helt ny søljekolleksjon, inspirert av kvenrosa. Med seg på laget har hun en ringrev, som gjennom en årrekke har laget sølja til kvendrakten.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

– Uten Per Bjørnar Tangen (85) ved Målselv sølvsmie hadde ikke dette blitt noe av, det er helt sikkert. Det sier Hilde Marie Lund om hennes rykende ferske søljekolleksjon, som hun lanserte i anledning Kvenfolkets dag.

Kolleksjonen, som har fått navnet «Kvenrosa», har hun designet selv.

– Jeg er veldig fornøyd med resultatet, sier hun.

Foreløpig består kolleksjonen av et herresmykke, en kvinnesølje, sølvknapper, øredobber og en ring som også kan brukes som halstørklesmykke. Går alt som planlagt kommer det også et slipssmykke eller en slipsnål for menn.

– Alt dette selges fra Kronebutikken i Sørkjosen og kan sendes over hele landet. Det kan være noe bestillingstid, vi snakker tross alt om håndtverk, ikke masseproduksjon, sier Lund.

Kvensk identitetsmarkør

– Jeg har tatt utgangspunkt i kvenflagget og kvenrosa. Jeg har sjekket litt, og finner ikke at det er noen som eier symbolet. Man ønsker jo ikke å tråkke noen på tærne, sier Lund.

– Mitt ønske var å lage en kvensk identitetsmarkør som skulle kunne brukes fritt og etter eget ønske, enten til hverdags eller fest, og uten at det nødvendigvis må være tilknyttet en drakt. Det er for eksempel ikke alle som vil ha en kvendrakt, og det er ikke alle som har råd til en kvendrakt.

– Inspirert av det kvenske folket er også kolleksjonen litt røff i stilen. Det skal være fint, men ikke for fint. Det skal ha bruksverdi og samtidig være litt røff, sier hun.

Det at overtro er en del av den kvenske kulturen er også noe Lund har hatt med i prosessen.

– Noen gjorde meg oppmerksom på at det samme symbolet som kvenrosa også er brukt som et heksemerke i blant annet England og Wales på 1500 til 1700-tallet. Der ble det skåret inn i husvegger eller gjenstander, hvis hensikt var å holde onde ånder på avstand.

– Da jeg fikk vite det, falt brikkene på plass. Overtro og det å håndtere onde krefter er ikke noe nytt hos oss heller, sier Lund.

I likhet med flagget har hun tatt blåfargen inn i senteret av kvenrose-sølja, dette i form av en knallblå swarovski (krystall).

– Den blå fargen gir meg assosiasjoner til området vi befinner oss i, det arktiske miljøet vi lever i, til klar vinter og kalde forhold, sier hun.

Prøving og feiling

– Det har vært tidkrevende og mange ting å ta høyde for, mye prøving og feiling. Det har blant annet blitt en del turer mellom Nordreisa og Målselv i prosessen, sier hun.

– Resultatet skal jo se ut som jeg ønsker, og så skal det samtidig la seg gjennomføre rent praktisk. Det skal jo for eksempel være sterkt nok, og da må man kanskje fire på andre krav og gjøre noen endringer underveis.

– Per Bjørnar Tangen, som har smidd kolleksjonen, har vært eksemplarisk i prosessen. Han har vært veldig tålmodig med meg og alle mine krav, skryter Lund.

– Han har måtte tilordne spesiallagde former, opptil flere ganger, slik at jeg fikk det akkurat som jeg ville. Han har dessuten brukt mye mer tid enn vi forutså, sier hun.

– På toppen av det hele har han jobbet på nokså løse vilkår, vi satte jo i gang prosjektet før vi visste om vi fikk økonomisk støtte eller ikke, slik at vi rakk å lansere dette til Kvenfolkets dag.

Fikk ikke støtte

Lund forteller at hun søkte støtte til prosjektet gjennom de nasjonale midlene til kvensk språk og kultur som forvaltes av Troms og Finnmark fylkeskommune, og satte i gang umiddelbart etter innsendt søknad. Da tildelingen kom, var imidlertid ikke kolleksjonen å finne på tildelingslista. Den var én av de nitten prosjektene som fikk avslag.

Les også: Fikk penger til stort og smått

– Nå var tiden kommet og det var en sjanse jeg måtte ta, selv om risikoen var at jeg måtte ta alle kostnadene selv, sier Lund.

Det var også andre grunner til at hun ønsket å komme i gang så raskt som mulig.

– Per Bjørnar en godt voksen mann, som allerede for flere år siden har antydet at han skal trekke inn sølvsmie-årene, og jeg ønsket så gjerne at det var nettopp han skulle smi dette.

– Han er særdeles dyktig, sier Lund.

En langvarig prosess

Søljekolleksjonen er et resultat av en langvarig tankeprosess for Lund, som på mange måter hadde sin spede begynnelse allerede i 2007.

– Før Paaskiviikko ble arrangert for aller første gang i 2007 var jeg med på en studietur i Tornedalen, der vi var på jakt etter kvenske markører. Kvenene hadde jo lite og ingenting på den tiden.

– Gjennom årenes løp har jeg laget mange produkter som har vært ment at også kvener kunne identifisere seg med. Jeg har blant annet brukt trekantsymboler for å symbolisere «tre stammers møte». Siden har jo Kvenflagget og kvenrosa kommet til og blitt en samlende identitetsmarkør for kvener.

– Kvenrosa har jeg brukt på mange måter og i mange produkter, og så kom denne søljekolleksjonen til meg, forklarer Lund.

Veldig god respons

Flere kunder er innom Lund på Kronebutikken i Sørkjosen/Rässikäinen samtidig som Ruijan Kaiku er på besøk. Den første som var innom og fikk se den nye kolleksjonen, var Magne Fossvoll.

– Dette er rett og slett lekkert. Se på dette, alt er relatert til det kvenske, konstaterer han.

– Det er rett og slett så flotte ting, jeg får i alle fall lyst til å handle. Det halstørklesmykket skal jeg ha, sier Fossvoll.

Lund sier at tilbakemeldingene etter lanseringen har vært meget god, både fra kvinner og menn, og at salget til nå har gått over all forventning.

– Kolleksjonen har fått veldig god respons, og sølvsmeden er nå i sving med å produsere mer, avslutter Lund.