Ny kvensk tjæremile graves ut

Dette er den forrige tjæremila, nå er det funnet ei ny. Men den skal lide samme skjebne. (Foto: Alf E. Hansen)

 

Mandag gir gravemaskinen gass. Etter arkeologisk dokumentering skal også denne tjæremila vekk. 

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

For 6 år siden ble tjæremila – tjærebrenningsanlegget – på Skillemoen i Alta gravd ut for senere å bli jevnet med jorden, og det føltes som å motta en gjenglemt epost fra forgangen tid da Ruijan Kaiku fredag 14. september 2018 fikk følgende:

«Tromsø Museum skal grave ut tjæremila på Skillemoen i neste uke. Oppstart er mandag 17/9 rundt klokka 11.»

Eposten var fra prosjektleder Anja Roth Niemi ved arkeologiske undersøkelser, Tromsø Museum.

Oppdaget i Energiveien

– Den gang ble det gravd ut ei tjæremile i forbindelse med at Statnett skulle bygge en trafostasjon, dette er en annen tjæremile, sier Roth Niemi til Ruijan Kaiku.

Den nye mila ligger på venstre side av Energiveien, den som ble hugget ut av furuskogen i forbindelse med kommunens nye industriområde på Skillemoen sør for Alta. Området er regulert av Alta kommune, som også plukker opp prislappen for undersøkelsen som nå skal gjøres. Rammen for prosjektet er på snaut 500.000 kroner.

Tar i mot besøk

– Vi regner med at arbeidet vil ta inntil fem dager. Mandag og delvis tirsdag vil gå med til avtorving med gravemaskin, men fra tirsdag og utover regner jeg med at tjæremila vil være mer synlig og bedre egnet for formidling, sier Roth Niemi, som gjerne tar i mot besøk fra klokken 09 til 15 under arbeidets gang. Å stirre på en lyngkledt forhøyning er i lengden kjedelig, så det anbefales å vente litt. Tirsdag etter lunsj eller onsdag vil passe bra, får vi vite.

Vil avdekke info

Fra Tromsø museum – Universitetsmuseet vil det stille 3 fagfolk, mandatet er å dokumentere for ettertiden så godt det lar seg gjøre.

 

– Vi ønsker å få ut mest mulig informasjon om forhold som konstruksjonstype og oppbygging, om mila ble mye brukt, hva slags ved man benyttet og hvor mye tjære man utvant. Og selvfølgelig hvor gammel den er, sier prosjektleder. Fiks ferdig vil dokumentasjonen i skrift og bilder inngå som del av en overordnet forståelse av den kvenske landskapsbruken i Alta-området.

Men at mila nå graves ut, betyr ikke at den vernes. Likevel gir Roth Niemi ros til Alta kommune.

Tok det seriøst

– I prinsippet kunne Alta kommune gått i gang uten øvrig hensyn til tjæremila, med de valgte likevel å regulere den inn i planen som et kulturminne som skal dokumenteres før utbygging setter i gang. Jeg mener det er verdt å berømme at de tar kulturminnet så seriøst at de dekker utgiftene, sier Roth Niemi, som antar at følsomheten har økt siden forrige mile fikk nådestøtet, et faktum som også avdekket mye kvensk frustrasjon.

Hun sier at mila er lett å finne, et kort stykke inn den lange rette sletta, og nært veien. Arkeologene vil ha et letthus der, og skog er ryddet.

– Vi er interessert i at folk skal vite at vi er på stedet, og hva vi driver med, sier Anja Roth Hansen.