I del fire er Unni Elisabeth Eriksen på reise nord i Finland. Her et typisk småbruk fra området, utstyrt med den gode, gamle vippebrønnen. (Illustrasjonsfoto: Alf E. Hansen)
Ordspinneriet lever opp til sitt navn.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
Ved en tilfeldighet oppdaget Unni Elisabeth Eriksen at hun var kven. Den opplevelsen inspirerte til et prosjekt kalt «Mine kvenske røtter,» der hensikten er å forstå kvenenes skjebne gjennom egen slektshistorie. «Ved å knytte enkeltpersoner fra min egen slekt opp mot den tiden de levde i, håper jeg å få en forståelse av hvordan den kvenske kulturen har vokst fram, og senere nesten dødd,» skriver hun på sin hjemmeside «Ordspinneriet.»
Nylig ble del fire i serien lagt ut, og her tas leserne med til områder lengst nord i Finland, til finsk Lappland. Fortellingen er lang, men den er rikelig belagt med fotografier og bør vekke mer enn bare litt nysgjerrighet hos lesere med interesse for slektsforskning og finsk arv.
Del fire har tittelen «På reise i Lappland,» og her følger vi Henrik Rahtu Hetta til hans fiske- og jaktområder i finsk Lappland. I tidligere episoder har leserne blitt kjent med Eriksens oppvåkning som kven, fulgt spor så langt det lar seg gjøre bakover i kvenenes og Finlands historie, samt sett på forbindelser knyttet til Hettagården i Matarengi. Eriksen melder at hun i del fem planlegger å se nærmere på innsjøfiskets betydning for livet i Tornedalen.
Det er via slektsforskerprogrammet MyHerritage at Eriksen har bygd opp sitt slektstre. Hun skriver:
«Ut fra det har jeg har jeg fulgt en gren så langt bakover det lot seg gjøre. Den tok meg gjennom tretten generasjoner og endte i Finland i 1490. I august 2019 foretok jeg en tre ukers reise i Tornedalstraktene i grenseområdet mellom Finland og Sverige, der jeg oppsøkte steder som er knyttet til slekta.»
Det hører også en blogg til historiene, der leserne oppfordres til å komme med innspill. Ved å trykke på lenka under finner du masse lærerikt lesestoff:
