Åshilds bok ute nå: Saftig og jordnært om baketradisjoner i kvenland

Mye artig og lærerikt i Åshilds debutbok «Baketradisjona i kvenland – Tradisjona og historia fra dagligliv i Troms og Finnmark, fra Ramfjord i vest til Tana i øst.» (Foto: Bokoppslag)

 

I ti år har den hevet og godgjort seg, nylig kom verket rykende fersk fra trykken. – Boka ble til etter hvert, sier Åshild Karlstrøm Rundhaug.

 

Arne Hauge og Frank Halvorsen
arne@ruijan-kaiku.no

 

«Før i tiden var vi noen tullinger når det kom til julebaking. Vi bakte 14 sorter til jul og hadde masse kakebokser.»

Tilståelsen står å lese i boka «Baketradisjona i kvenland – tradisjona og historia fra dagligliv i Troms og Finnmark, fra Ramfjord i vest til Tana i øst.»

I mange år har Åshild Karlstrøm Rundhaug drømt om bakebok, selv om utgangspunktet ikke var spesifikk kvensk matlaging. Hun sier overfor Ruijan Radio at det var da hun i sin tid snakket med «damene», altså kildene sine, og bedre forsto at de bodde og levde i kvenske områder, at kvensk vinkling ble naturlig. Åshild er født på Biko djeva på Kvenland. Folk i Langfjorden i Alta kalte det Kvenland, gamle kart sier det samme.

Svartovnen

– Boka ble til etter hvert, sier Åshild, som etter ti år nylig realiserte sin bokdrøm. Lefsebakst, gomme og ostelaging, kvensk tekake og mye annet snadder, inkludert mye godt krydder i form av fortellinger og kunnskap om baking og matlaging, fra henne selv og kilder som Astrid og Sigrid, Åse og Britt. For å nevne noen. Bakerovnen, en sentral skikkelse i tradisjonell bakst, vies bra med plass.

– Sånn som hun gamle dama fra Reisadalen, hun sa de hadde ikke egen ovn hjemme. Før svartovnen ble vanlig i alle hus, var man avhengig av å gå til dem som hadde ovn. Folk tok deigen med seg og gikk, sier Åshild, hun jobber som lærer og er leder av Alta kvenforening.

Den veien høna sparker

Før i verden var matlaging noe som ble ført videre muntlig. Tidlig erkjente Åshild at mens Nordland og til dels Troms i hadde mye nedskrevet, var det lite eller ingenting av skriftlig matkunnskap og matkultur i Finnmark. Det trigget henne, det endte i bok. Å bake rett og godt er en kunst. Det er handlingsbåret kunnskap, du må være med, det kan gå galt:

«Da mannen kom inn fra vedskogen med kompisene sine spurte han etter lefsene. Deigen er hos hønsene, sa Astrid. Og enda da jeg gikk i fjøset om kvelden, så jeg hønsene reiv og sleit i deigen.»

Utdraget er fra en smått traumatiserende førstegangs-bakst av mørlefser. Det var mannen til den ulykkelige bakstedama som så for seg lefse til jul.

Damer med noe felles

– Vi har alltid bakt her i nord. Kvenene tok med seg kunnskap om dyrking av jorda. Høsting og både bygg og rug, slik kunnskap var ikke her før de kom. Og de bygde opp bakerovner der de slo seg ned, sier Karlstrøm Rundhaug, som opplevde at samtlige damer hadde noe felles. Om den kvenske arven var årsak eller ei, de hadde alle «en eksepsjonell interesse for baking.»

Mye artig lesning på tykt og godt papir. Solide bilder og folkelig fortalt. Kort sagt en finfin inngang til den kvenske bakekunstens hemmeligheter lengst nord i landet.

Boka fås kjøpt hos Kvenmuseet i Vadsø, Kvensk institutt, Kvensk språksenter Porsanger, Alta museum og Prix Burfjord. Forfatteren sier at flere steder følger, inkludert Halti kvenkultursenter, Seppala-tunet Skjervøy, Nordli bokhandel i Tromsø og i hjemkommunen turistinformasjonen og Ark.