(Illustrasjonsfoto: Arne Hauge)
Kulturdepartementet vil formalisere kvensk som nasjonalt minoritetsspråk. Høyere vern på nivå III drøftes likevel ikke i høringsnotatet.
Liisa Koivulehto
liisa@ruijan-kaiku.no
I forslaget til lovteksten til ny språklov i Norge nevnes kvensk to ganger.
«Offentlege organ har eit ansvar for å verne og fremje kvensk, romani, romanes og norsk teiknspråk,» heter ordlyden i forslaget til formålsparagrafen.
I paragraf 6 slås det fast at «Kvensk, romani og romanes er nasjonale minoritetsspråk.»
Egne tiltak må vurderes for hvert språk
«Kvensk, romani og romanes, språka til dei nasjonale minoritetane, har alle vern etter del II av minoritetsspråkpakta. Kva konkrete tiltak som skal setjast i verk for å verne og fremje desse språka, må ta utgangspunkt i ei konkret vurdering av kva som er høveleg for kvart enkelt språk. Slike vurderingar vil mellom anna basere seg på talet på språkbrukarar og tradisjonen for å bruke språket innanfor ulike livsområde,» heter det i høringsnotatet.
Vi har ikke funnet om det står noe i dokumentet hvordan antallet språkbrukere regnes ut. Departementet mener at et stort antall ikke er avgjørende:
«Eit svært lite mindretal har like stort behov for å sjå språket sitt i bruk som eit stort fleirtal. Det er tilgangen til språk kvotereguleringa er til for, ikkje for å matematisk spegle talet på språkbrukarar,» skriver de.
Sterkt truet
Departementet viser til ei liste som UNESCO har over truede språk.
«Nordsamisk er i dag plassert som eit klart truga språk («definitely endangered languages»), medan sørsamisk og lulesamisk og skoltesamisk er førte opp som alvorleg truga språk («seriously endangered languages»). Pitesamisk er ført opp som eit kritisk truga språk («critically endangered»). Sametinget understrekar at også umesamisk er eit kritisk truga språk, som treng revitaliseringstiltak.»
Kvensk språk er visst ikke med på lista, men departementet konstaterer for sin del at kvensk «eit sterkt truga språk».
Kvensk skal vernes og aksepteres
I høringsnotatet konstaterer Kulturdepartementet at minoritetsspråkpakta ikke innebærer noen plikter for staten, bare at staten ikke hindrer bruken av nasjonale minoritetsspråk.
«Verken minoritetsspråkpakta del II eller rammekonvensjonen pålegg statane omfattande plikter når det gjeld å revitalisere minoritetsspråk eller å utvikle dei som samfunnsberande språk. Kjernen i desse regelverka er at minoritetsspråka skal anerkjennast og vernast, og retten til å bruke dei skal respekterast,» står det i høringsnotatet.
Departementet foreslår at uttrykket «nasjonale minoritetsspråk» formaliseres.
Høringsfristen er satt til 15. november 2019.
