Ny tjæremile tapt på Skillemoen

Trine Noodts engasjement ble vekket etter et møte med NKF-leder Hilja Huru på Kvenstua i Alta. KUVA HEIDI NILIMA MONSEN

 

Altapolitiker Trine Noodt kjempet forgjeves for å bevare ei gammel tjæremile da kommunestyret behandlet ny arealplan for Skillemoen sist uke.

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

– Jeg syns det er ille at man nå skal buldose over verdifulle kulturminner, sier Trine Noodt (V) som var den eneste som tok ordet for bevaring av kulturminnene, deriblant en gammel tjæremile, som ligger der det nå skal bli et digert industriområde på Skillemoen.

– Det er kjempeleit at man ikke tar vare på, eller i det minste tar seg tid til å registrere, viktige kulturminner som forteller noe om historien vår før man anlegger et stort industriområde, sier hun.

Ikke enten eller

Noodt opplevde ikke at resten av kommunestyret syntes at tjæremila og de andre kulturminnene i området er særlig viktige.

– Det var jo noen kommentarer om at det er «kjekt med litt morsomme kulturminner», men at en «ikke kan ta vare på alt her i verden». Det var tydelig at det er mye viktigere for kommunestyret å få på plass industriområdet enn å redde noen kulturminner, sier Altapolitikeren.

Noodt kan fortelle at kommunestyremøtet etterhvert utviklet seg til å bli en debatt hvor venstrerepresentanten ønsket å ta vare på kulturminner, mens resten ville ha utvikling.

– Jeg syns det hele ble veldig dumt. Ja takk, begge deler! Det er bare snakk om å ta seg tid. Det går fint an å ta vare på de mest verdifulle kulturminnene, for eksempel ved å bygge industri rundt tjæremila. Det er plass nok på Skillemoen, mener Noodt.

Korttenkt

Kommunepolitikeren syns det hele er veldig korttenkt, og beviser hvor liten status og verdi kultur og kulturhistorie har i Alta kommune i dag.

– Der det nye industriområdet skal kommer kan det være mange verdifulle fortellinger om historien vår, og om de som har levd her før oss. Dette går nå tapt for ettertida fordi man ikke tar seg tid til hverken å registrere det eller ta vare på det. Det er utrolig leit, syns hun.

Trine Noodt skulle ønske at hun kunne klaget saken til høyere instanser.

– Dessverre er det vanskelig å gå videre med saken nå, fordi vi ikke har noen andre myndigheter som kan gripe inn i det her, i og med at tjæremila ikke er automatisk freda, sier hun.

Skuffet over kommunen

Norske Kveners Forbund – Ruija Kveeniliitto påpekte i sin høringsuttalelse de er glad for at Alta kommune nå sender denne type saker ut til Alta Kvenforening.

– Vi er imidlertid skuffet over at kommunen ikke viser at de vil ta ansvar for en grundig gjennomgang med å registrere og dokumentere kulturminnene i området, skriver kvenforbundet.

– NKF krever at Alta Kommune følger Swecos anbefaling om «at kommunen og fylkeskommunen samarbeider om å registrere kulturminner i planområdet da de er en viktig del av kvensk og lokal kulturhistorie», samt velger å ta vare på noen utvalgte kvenske kulturminner.

I sitt svar til NKF skriver planadministrasjonen at de vurderer at man gjennom å bevare kjente krigsminner samt registrere kjent tjæremile tar vare på utvalgte og kjente kulturminner.

– Administrasjonen vil gjøre nye vurderinger rundt kulturminner ved detaljregulering av Skillemo nord som skal reguleres senere, svarer de.

Ba om at aktsomhetsplikten følges

I høringsrunden krevde Finnmark fylkeskommune at aktsomhetsplikten blir tatt inn i planbestemmelsene, og foreslo at det i plandokumentet skulle presiseres at dersom det under arbeidet i marka kommer fram gjenstander eller andre spor som indikerer eldre tids aktivitet i området, må arbeidet stanses omgående og melding sendes Finnmark fylkeskommune og Sametinget, jf. Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (Kulturminneloven).

Tjæremila har «liten verdi»

Som svar på dette skriver kommunens administrasjon at det er utarbeidet ett eget notat om kulturminner, og at det i denne utredningen fremkommer det at det ikke er automatiske fredede kulturminner eller vedtaksfredede kulturminner innenfor planområdet og influensområdet. Imidlertid konstaterer kommunen at her finnes kulturminner slik som tjæremiler og krigsminner fra andre verdenskrig i området: «Kulturminner som er kvenske vil ha en identitetsverdi for en nasjonal minoritet. Innenfor planområdet lokalitet 2 – Skillemo 1 er det registrert ett tjæremileanlegg med hjell (id 160787) som ikke er fredet. Denne er lik tjæremilen med id 138072 som ligger på Skoddevarremoen i sørvest. Denne tjæremilen fikk Statnett etter dialog med kulturmyndighetene gravd ut og dokumentert av Tromsø museum en rapport som Alta kommune har fått tilsendt. Tjæremilen som nå blir direkte berørt (id 160787) har trolig samme datering som denne, tidlig 1700-tallet. I Swecos rapport av 15.05.15 fremgår det at kulturminnet i loalitet 2 – Skillemo 1 har lite/middels verdi, konsekvensene vurderes til middels negativ.» skriver kommuneadministrasjonen som svar på høringsuttalelsen.

Undersøkelsesplikten er holdt

Videre påpeker kommunen at potensialet for funn av nye automatiske fredede kulturminner er «undersøkt og funnet tilfredsstillende i henhold til undersøkelsesplikten i kulturminnelova» av både Sametinget og Finnmark fylkeskommune, men at det ifølge Sweco trolig vil være potensiale for funn av nyere tids kulturminner av kulturhistorisk verdi både synlig og under bakken slik som for eksempel kull og tjæremiler, andre spor av bruk av utmark og krigsminner.

I den forbindelse har Sweco anbefalt kommunen og fylkeskommunen samarbeider om å registrere kulturminner i planområdet da de er en viktig del av kvensk og lokal kulturhistorie.

– Etter registreringsarbeidet er ferdig kan man velge å ta vare på noen av kulturminnene og tilrettelegge med skilting/turvei, skriver administrasjonen og påpeker videre at planadministrasjonen er opptatt av å kunne ivareta kulturminner, samtidig som administrasjonen ønsker å ta mest mulig industriformål i bruk.

– Ett kjent krigsminne samt ett tjæremileanlegg vil imidlertid bli ødelagt dersom dette planforslaget blir gjennomført. Etter innspill er det tidligere besluttet at løsningen er at man graver ut kulturminnet, sikrer kunnskap og frigjør området for utbygging. Administrasjonen vil kontakte Finnmark fylkeskommune og Tromsø museum om dette arbeidet. En bestemmelse om at tjæremilen må utgraves før tomten tildeles ligger inne i planbestemmelsene, presiserer kommuneadministrasjonen i sitt saksdokument.