Den som vinner får jubel og ære, hvem det blir får vi vite på Kvenfolkets dag. (Illustrasjon: Wilfred Hildonen)

 

Nå er fristen ute. Les om de aller siste og se hele lista for Årets kven 2024.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Den 15. februar gikk fristen ut for å nominere kandidater til Årets kven 2024. På tampen kom det inn flere navn, og den første vi har med oss, heter Anstein Mikkelsen. Filmskaper som med base i Porsanger i Finnmark driver Siivet AS. Forslagsstillerne skriver i sin begrunnelse:

«Vårt forslag til Årets kven er Anstein Mikkelsen. Hvem andre har nådd ut til flere mennesker med sine kvenske historier? Se bare på den lange listen over hans produksjoner. Også i 2024 har han hatt full trøkk», heter det altså fra Beddari-Nilsen.

De foreslår videre at vi bør regne oss fram til hvor mange publikummere som totalt har sett det Mikkelsen har fått i stand bare i 2024. Det spørs, så vi tar heller med de tallene de selv viser til:

«De over 40 kvenske filmene har bare på NRK blitt vist over 10 millioner ganger. Som produsent av tidenes første kvenske animasjonsfilm, Kivikylä som har reist verden rundt i 2024 og sanket en rekke priser, har han nådd ut til alle verdensdeler. Han er en stor inspirator som løfter kvener og den kvenske kulturen.»

Godt sagt og en god søknad der, det må sies. Neste kandidat heter Kristin Nicolaysen, også hun filmskaper og kjent blant annet fra de mange arrangementene på Alta museum. Forslagsstilleren skriver:

«Hun er en nøkkelperson bak kvensk synliggjøring og er dyktig til å løfte frem andre. Hun er kjent for sin evne til å inspirere og motivere andre til å engasjere seg i kvenske saker. Kristin jobber konsekvent med å sette kvensk kultur på dagsordenen og skaper til stadig arenaer hvor alle kvener kan møtes og nye talenter skinne.»

«Hennes arbeid har bidratt til økt bevissthet og stolthet blant kvener, kanskje spesielt i Alta. Jeg kan ikke tenke meg en bedre kandidat.»

Fine ord som garantert varmer for den det gjelder, og samme forslagsstiller har flere kandidater. Noe man jo har full anledning til, det er bare å nominere i vei. Først og fremst enkeltpersoner, men velfortjente grupper eller organisasjoner går også fint an. Som her:

«Ønsker å nominere trekløveret Anita Salamonsen, Soile Hämäläinen og Verena Schall for deres banebrytende arbeid innen forskning. Det finnes lite eller ingen forskning på unge kveners psykiske helse, og de gjør en enorm innsats for å finne ut hva unge kvener trenger og hvilke tiltak som bør igangsettes for dem.»

«De jobber aktivt og konsekvent med brukermedvirkning, og gir unge kvener en stemme gjennom forskningsprosjektene KASUTA og InvolveMENT. »

Ingen pust i bakken, for her kommer det enda en. Sterk og klar også den nominasjonen:

«Jeg ønsker å nominere Åsne Kummeneje Mellem. Det er mange grunner til at hun burde bli nominert for sin innsats for det kvenske», skriver altså forslagsstiller, som særlig trekker fram hennes utrettelige arbeid for kvensk synliggjøring og fremragende kunst. Det er, skrives det, en milepæl i kvensk historie å ha en kunstner som stiller ut kvensk kunst over tre saler på Vigelandsmuseet.

«Kummeneje Mellems utstilling «(Sinne) Käsin» på Vigelandmuseet er hennes mest omfattende hittil, hvor hun utforsker käsityö, og dets betydning i samtidskunsten. Gjennom verkene sine, som inkluderer bruk av naturmaterialer og kvenske titler, belyser hun generasjonsgapet i kunnskapsoverføring og kritiserer fornorskningspolitikkens innvirkning på kvensk språk og kultur.»

Og så den siste, få timer før fristen gikk ut. En fyldig nominasjon:

«Den vi ønsker å nominere er Astrid Serine Hoel. Hoel har vist vei som ung, profesjonell, kvensk kulturutøver – fra danser til skuespiller. Av meritter vi mener kvalifiserer til årets kven 2024 går vi tilbake til premieren på den første kvenske danseforestillingen «Karhutanssi» sommeren 2023 som ble spilt en rekke steder, og sist på Dansefestival Barents i Hammerfest høsten 2024. Hun har hatt hovedrollen i flere oppsetninger på Kvääniteatteri og har tolket vidt ulike kvenske roller fra kvenen i «F*CK F*CK F*CK» (høst 2024) til prestedatteren Ovidia i «Sangen fra Rotsund» (vår 2024). Men Hoel har også jobbet bak scenen i 2024 og på nyåret kom nyheten om at hun etablerer et kvensk dansekompani. Hun jobber også for å løfte andre unge, kvenske kulturutøvere og er initiativtaker til JM Norways workshop for unge, kvenske musikere som er annonsert til Lyden av Skallelv 2025.

Hun er modig, undersøkende, nyskapende og initiativrik. Hun har jobbet med å ta til seg kvensk språk og bidratt til å løfte språket til scenen, og demonstrerte det da uttrykket «vaimovoima» ble et kraftuttrykk også utenfor kvenske miljøer gjennom Karhutanssi. Uttrykkene er mangfoldig, hun tør å gå mange veier og favner det flerkulturelle og tre stammers møte samtidig som hun står trygt med kero-skoene plantet i det kvenske. Hun fremmer altså det kvenske på mange vis, inspirerer unge samtidig som hun bruker historien. Det tas ingen snarveier og de kunstneriske uttrykkene som bevegelser, kostymer, musikk, scenedesign er gjennomtenkt og forankret i historie og tradisjoner. Hoel sprer glede, optimisme og fremtidshåp.

Oppsummert nominerer vi Hoel for sitt arbeid for kvenske kunst- og kulturuttrykk, gjennom teater og musikk, men først og fremst for å løfte kvensk dans ut fra glemselen og inn i profesjonell sammenheng.»

 

Da skal vi ha fått med oss alle, og her er lista idet fristen er ute:

Jan Peter Bakkelund
Arve Henriksen
Mette Lothe
Anna-Kaisa Räisänen
Ragnhild Margreha Mietinen Krüger
Pål Vegard Eriksen
Hans Charles Nedrum
Svein Arild Soleng
Tove Raappana Reibo
Liv Annie Johansen
Anstein Mikkelsen
Kristin Nicolaysen
Anita Salamonsen/Soile Hämäläinen/Verena Schall
Åsne Kummeneje Mellem
Astrid Serine Hoel