Oddvar Ørnebakk har gått bort

Oddvar Askjel Ørnebakk. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

 

«Om sin person vil han selv ha minst mulig oppmerksomhet.»

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

Oddvar Askjel Ørnebakk fra Yykeänperä/Skibotn var født 25. august 1936 og døde lørdag 10.desember 2022, 86 år gammel.

Ørnebakk har gjennom et langt og aktivt liv preget både lokalsamfunnet, regionen og samarbeid på tvers av landegrenser. Dette både gjennom en lang yrkeskarriere som formannskapssekretær i Storfjord kommune, men også gjennom sitt samfunnsengasjement og virke på en hel rekke andre områder.

Les også: Kvenhøvdingen Oddvar 85 år

Hans engasjement og innsats har åpenbart blitt lagt merke til – og verdsatt – gjennom årenes løp. Dette fikk Ruijan Kaiku erfare under et besøk hos Ørnebakk i september i år. På stueveggen kunne vår utsending se den ene utmerkelsen etter den andre:

Ørnebakk var æresmedlem i Skibotn idrettslag, han hadde mottatt Storfjord kommunes kulturpris (1993), Heimevernets fortjenstmedalje (1996), Finlands Hvite Roses fortjenestetegn (1999), Kommunenes sentralforbunds medalje (2003) og Kongens fortjenestemedalje i sølv (2004). Han hadde også mottatt Fagforbundet i Troms sin kulturpris (2013) og Norske kveners forbunds hederspris (2013).

På stueveggen: I 2004 ble Oddvar Ørnebakk tildelt Kongens fortjenestemedalje i sølv. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Positiv tilbakeholdenhet

Da Ørnebakk i 1999 mottok Finlands Hvite Roses fortjenestetegn, ble hans språkkunskaper, hans personlighet og hans store kontaktnett trukket fram i talene. Dette kunne en lese om i Ruijan Kaikus desemberutgave for 23 år siden. Her står det blant annet at «Oddvar snakker tre språk og fungerer ofte som tolk i grensekommunemøtene.»

Det var den finske kommunen Enontekiö som søkte det finske undervisningsdepartementet om å gi Ørnebakk utmerkelsen:

«Oddvar Ørnebakk er kjent som en sterk kulturperson, med hjerte for det finske. Det er hans personlighet som har vært sterkt medvirkende for at vi i dag har så gode vennskapsforbindelser mellom Enontekiö og Storfjord. I tillegg har han vært sterkt involvert i kultursamarbeid og organisasjonsliv mellom våre to land», het det i søknaden.

Under tildelingen senere det samme året takket Ørnebakk Enontekiö kommune for å ha foreslått ham til utmerkelsen, «men jeg synes ikke jeg har fortjent alt dette», sa han den gangen. Denne positive tilbakeholdenheten harmonerer godt med det Storfjord kommune skrev seks år tidligere, da han i 1993 mottok kommunens kulturpris:

«Om sin person vil han selv ha minst mulig oppmerksomhet, men vi mener at Oddvar Ørnebakk fortjener denne prisen.»

Les også: Hun overtar roret etter Ørnebakk

Under Ruijan Kaikus besøk hos Ørnebakk tidligere i høst, ga han uttrykk for takknemlighet overfor alle utmerkelsene, og kunne samtidig røpe at det var én utmerkelse han satte særlig høyt, nemlig Heimevernets fortjenstmedalje fra 1996:

– Den er jeg virkelig stolt av, det er den jeg setter høyest av alle, for den mener jeg var fortjent, sa Ørnebakk, som jobbet aktivt i- og var major i heimevernet i Storfjord.

Skjermdump.

Æresmedlem

I 1996 skrev Ruijan Kaiku om den allerede elleve år gamle Skibotn norsk-finske forening, der Ørnebakk på det tidspunktet var sekretær. I 2011 var Ørnebakk en pådriver for etableringen av Skibotn kvenforum, som ble tilsluttet Norske kveners forbund. Han representerte foreninga i en årrekke i Kvensk råd, og ble også valgt inn i forbundsstyret til kvenforbundet i 2016.

Ørnebakk satt ved roret i sin nye forening helt fra oppstart og gjennom elleve år fram til ny leder ble valgt i 2022. Dette var en av begrunnelsene på diplomet, da Ørnebakk så sent som i november i år ble hedret som æresmedlem i foreninga, i tillegg til «hans viktige arbeid med å ta vare på kvensk språk og kultur.»

Leppää rauhassa. Hvil i fred.