Sitat fra Ingeborg Arvola på baksiden og multebær på forsiden. Det er Finnmark, det er kvensk, det er Varanger. (Foto: Varanger årbok/omslagsfoto)
Varanger årbok fortsetter å imponere.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
Det var i går onsdag at den landet på bordet vårt, den 43. årgangen av Varanger årbok. Hele 46 artikler fordelt på 422 sider.
«Det e hær æ høre til» heter det på forsiden, på et digert nærbilde av et multebær presis slik vi liker dem. Nymoden og lettplukket, fargen et sted mellom gul og rød. Som skapt for å spises. Helst med en dott nypisket krem på topp.
Vi har neppe rukket å lese, men vi har rukket å bla. Også i år har artikkelredaktør Trygg Jakola og bilderedaktør Sigrid Skarstein sydd i hop et produkt som bør ha interesse langt utenfor Varangers grenser. Dette ville vakre området øst i Finnmark som tradisjonelt sies å omfatte Varangerfjord-kommunene Berlevåg, Båtsfjord, Vardø, Vadsø, Nesseby og Sør-Varanger.
Særlig hvis man er kven, da er det som regel ekstra mye fint å se i disse årbøkene. Så også i år, for eksempel om den kvenske finnmarkskunstneren Ivar Sælø, i en rikt illustrert artikkel skrevet av Jan Erik Sælø. Eller hva med artikkelen «Kvendebatt og etnopolitikk i Varanger» av professor emeritus Hans Petter Saxi.
Vår omtale i forfjor: Inn i vår tid med Varanger årbok
Vår omtale i fjor: En godbit under grana: Himla mye å lese
««Det e hær æ høre til» har vi lånt fra tittelen på en av de mange suksessforestillingene på Hålogaland Teater. Forestillingen ble også satt opp av Vadsø teaterlag på 70-tallet», skriver Jakola i forordet. Han sier også at interessen for å levere stoff var så stor at artikler måtte ligger over til neste år. Det lover godt for tykke ting med stive permer også til neste år på denne tiden.
Mye kvensk er vel å bra, likevel suste vi rett inn i «Moro med fuglehund» av Knut Pettersen. Den artikkelen vakte minner fra en tid da man selv vandret mye hvileløst omkring. Fordi man hadde jakthund. Den gladgutten varte i drøye 15 år, det ene året mer interessant enn det andre. En trikolor engelsksetter med blod på tann, restematdrevet turbolading og elendig kompass. Ved rypeoppflukt gikk null til hundre unna på ned mot sekundet, etterpå var det å ringe informasjonstjenesten i nabokommunen for å høre om de hadde sett et vaskekte villdyr passere. Det var tider det.
«Men hunden må kultiveres. Dressuren må sitte, og hunden må lære å forhode seg til jegeren, for det er hund som skal jakte med jeger», tilrår Pettersen i sin lærerike artikkel.
Bare at det ga Bisken min blaffen i.
Prisen for Varanger årbok 2023 er for oss noe uviss, men fjorårets utgave kostet 320 kroner, så der i leia et sted vil vi tro. Du får enkelt tak i den ved å snakke med Trygg Jakola, som du kan kontakte på epost: trygg.jakola@gmail.com
Vi tar med at boka utgis av Sør-Varanger historielag, Vadsø historielag og Vardøhus museumsforening. Den er økonomisk støttet av stiftelsen Heia Vadsø.
De fortsetter å imponere i øst.
Denne boken har herved vår anbefaling. Riktig god lesning.