Nei da, kvenene er på ingen måte glemt i nytt storverk om språk. Særlig Børselv med sitt kvenske institutt er behørig nevnt. (Foto: Arne Hauge)
Ottar Grepstad med nytt, digert verk om språk: «Prinsippet om at innbyggjarar skal kunne vende seg til styresmaktene på eige språk, skriv seg frå eit vedtak i den belgiske nasjonalforsamlinga 16. november 1830.»
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
Ingress-sitatet hentet vi fra baksiden av boken «Krønikene – språk, skrift og bøker gjennom 500 år.» Skrevet av forfatter og språk- og litteraturviter Ottar Grepstad, ordet krønike kommer av det greske ordet chronos, tid. En krønike er en oversikt over historiske fakta i kronologisk orden, og denne gangen handler det altså om store og små begivenheter knyttet til språk og skrift og bøker.
Boken dekker et halvt årtusen og er således på mange sider. 623 for å være nøyaktig. Men fordi boken i definisjonen er så kronologisk anlagt, lyktes vi likevel og med den største letthet å finne viktige begivenheter sett med kvenske øyne. Nemlig først denne epokegjørende, den står på side 82:
«26. april 2005 anerkjenner regjeringa Bondevik kvensk som eige språk (sjå 16.3.1984 og 14.6.2007).»
Nysgjerrig lette vi videre, og ganske riktig:
«16. mars 1984 blir den første kvenforeininga skipa i Børselv i Noreg. Tre år seinare kjem 25 kvenar 4. desember 1987 til eit todagarsmøte i Alta og skipar ein organisasjon som får namnet Ruijan Kveeniliitto / Norske kveners forbund (sjå 26.4.2005 og 14.6.2007).»
Da gjensto å snoke opp den nå snart 14 år gamle juni-hendelsen, hvilken var følgende:
«14. juni 2007 opnar Kainun institutti / Kvensk institutt i Børselv offisielt etter å ha vore i drift sidan 13. desember 2005. Instituttet er eit nasjonalt senter for kvensk språk og kultur. Opninga kjem berre to månader etter at Kvensk språkråd 14. april er blitt skipa på ein konferanse i Alta, arrangert av Kvensk institutt (sjå 16.3.1984 og 26.4.2005).»
Vi tar med at Grepstads bok, forfatteren har imponerende 50 boktitler under beltet, er i salg fra 2. mars. Pluss at vi også før har meldt verk fra hans side, som denne saken, med klar relevans for alle som jobber for revitalisering av kvensk:
Skriftfesting er det kritiske punktet