Guthu konstruerer seg en karriere som kvensk arkitekt. Han tar også i bruk ledig fritid for å nå målet. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)
Vadsøværingen Hallstein Guthu håper at delegasjonen fra Oslo kommer på flere besøk. Vi nyttet straks høvet til å vite mer om «arkitekt og det kvenske.»
Maureen Bjerkan Olsen og Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
«Jeg er kven, jeg er arkitekt, det jeg driver med er derfor kvensk arkitektur.»
— Hallstein Guthu
– Det var veldig interessant. Både i forhold til det å lære mer om støtteordninger, men også det å møte dem som sitter i Kulturrådet og i Kulturdirektoratet. Kjempebra at de tok initiativ til et møte som dette.
Det sier Hallstein Guthu i kjølvannet av forsommerens dialogmøte i regi av nettopp Kulturrådet og Kulturdirektoratet. En hel delegasjon sørfra som inviterte ulike kvenske og norskfinske aktører til møte i Vadsø. Vesisaari, byen i nord som tar mål av seg å være selve kvenhovedstaden her til lands. Flere om det beinet, kan det minnes om, mye mulig vil løsningen bli en slags vandrepokal, men det er en annen sak.
– Jeg håper at dette kan gjøres mer, at besøket sørfra kan gjentas om et par år eller så, sier arkitekten.
– Fordi?
– Fordi det kvenske er i så stor utvikling og bevegelse og har så stort tilfang av mennesker som finner sin identitet her, at det om to år er helt andre kunstnere som har utbytte av å møte direktoratet og rådet. Og som også de sistnevnte har utbytte av å høre fra.
– Så til arkitekt og det kvenske, hva tenker du om det?
– Akkurat det snakket jeg faktisk med flere om her på dagens møte. Det er en ting jeg foreløpig tillater meg å ha en stor grad av usikkerhet rundt. På en side handler det om det historiske og i hvor stor grad det finnes en kvensk arkitektur. Det fins noen klare holdepunkter, men jeg tror det fins flere. Og det har jeg svært lyst til å jobbe videre med, sier Guthu.
Det må likevel gjøres i en kommersiell hverdag, hvor han for tiden mangler et prosjekt å til-dedikere oppgaven.
Noe som betyr at Guthu velger å ta feriene i bruk. Reise rundt om kring i Norge, i Tornedalen og i september til Karelen. Hvor hans fars familie kommer fra. Sier han aldri har vært der og at han gleder seg til reisen.
Så langt det historiske aspektet, Guthu peker på ett til, minst like viktig:
– Den andre siden er den kontemporære, samtidige, kvenske arkitekturen. Min påstand akkurat nå – som jeg godt kan endre mening om senere – er at jeg er kven, jeg er arkitekt, det jeg driver med er derfor kvensk arkitektur. Uavhengig av utseende og «rooting», sier han.
Relevante lenker for leselystne:
Arkitekten: Hallstein forsterker laget
Lederen for Kulturrådet: Møtte kreative sjeler for å lytte og lære
Avdelingslederen fra Kulturdirektoratet: Er klar til å følge opp
Guthu viser her til kunstnere som blant andre Åsne Kummeneje Mellem, Benedict Beldam og den samiske kuntneren og arkitekten Joar Nango, som alle helt klart driver med kontemporære uttrykk. De opplever seg ikke bundet av et gammelt håndverk, sier han, men driver med samtidig kunst.
– Videreutvikle, ellers blir det en veldig liten kasse å jobbe innenfor?
– Ja. Det gjelder alle felter og egentlig hele kulturen vår. Unngå å bli en museal kultur, slik at det historiske ikke blir en begrensning, men en inspirasjon og en åpning, sier arkitekten.
Han omtaler det som et privilegium å få være del av den kvenske kulturen akkurat nå, nå som det skjer så mye. En for ham relativt ukjent kultur inntil for få år siden, selv for ham som har kvensk identitet og er oppvokst i Vadsø.
Det virkelig store fellesskapet, herunder identiteten og rammen rundt, har for alvor vokst fram de siste par, tre årene, sier han. Den har vokst fram mange steder, i nord, men også i sør.
– Samtidig opplever jeg store deler av det kvenske samfunnet som svært åpent. Både i forhold til det å utvikle kulturen videre, og til det å inkludere andre. Og det er naturligvis svært bra.
– Inkludering er viktig?
– Mer enn viktig. Inkludering er en forutsetning for å være relevant, avrunder han.