– Også nasjonale oppgaver kan gjøres her hos oss

Etter at Vadsø kommune tok på seg risikoen og kjøpte Nrk-bygget, har ordfører Wenche Pedersen (Ap) jobbet og stått på for å fylle det med kvensk og norskfinsk musealt innhold. Samme med tilskuddsforvaltningen, den kunne også forblitt nordpå. Vi har kompetanse her oppe, minner hun om. (Foto: Arne Hauge)

 

Nokså mange sa seg skeptiske til at Kulturrådet overtar forvaltningen av de kvenske/norskfinske midlene.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Sted og tid var Kvenseminaret i Vadsø torsdag 10. november i år, der folk fra Kommunal- og distriktsdepartementet samt Kulturrådet redegjorde for endringer i tilskuddsforvaltningen og Kulturrådets rolle i utvikling av det kvenske og norskfinske. Bakteppet er at støtteordningen for drift og prosjekter nå overtas av sistnevnte.

Har fagkompetansen

Blant dem som har innvendinger til at Kulturrådet om sju uker overtar den kvenske potten for språk og den kvenske/norskfinske potten for kultur – ordningen har flere ganger vært på reisefot og har den siste tiden ligget hos Troms og Finnmark fylkeskommune – er Wenche Pedersen. Hun er ordfører i Vadsø og ga også fra Kvenseminarets talerstol uttrykk for at hun var skeptisk til å ordningen den 1. januar 2023 forlater kommunen. Det gjorde hun i sin velkomsthilsen til salen, dette i kjølvannet av kunstnerisk innslag fra Kventeaterets Sara Maria Maliniemi Lindbach og åpning ved fylkesråd Ronald Wærnes.

– Vi snakker stadig vekk om hva vi kan gjøre andre steder enn i Oslofjord-botn, og når man først skulle gjøre noe med disse midlene, da kunne man kanskje tenke seg at de ble lagt til vårt område. Ikke nødvendigvis til Vadsø, men i og med at man har hatt fordelingen her, så har man fagkompetanse, sier ordføreren, som mener det ville vært spennende om ordningen ble lagt til nevnte område.

Til spørsmål om arbeiderpartikvinnen har spilt dette ønsket inn overfor myndighetene, naturligvis i den hensikt å påvirke utfallet slik at tildelingen av godene kunne forblitt nordpå, svarer Pedersen dette:

Kvenhovedstaden, tross alt

– Vi har vært litt for sen, egentlig, i forhold til den politiske prosessen. Jeg var ikke helt klar over dette, og hadde nok kastet meg mer offensivt inn i debatten hvis jeg var det. Det er et eksempel på at man kunne flyttet ut kompetanse fra hovedstaden og brukt den kompetansen som er her hos oss. Men det er for sent nå, sier hun.

– Vi har snakket mye de siste årene om revitalisering og kvensk vår og oppblomstring – også i forhold til denne typen midler tror jeg på mange måter at vi er nærmere. Selvfølgelig er det en nasjonal oppgave og vi skal ta hele landet i bruk, men også nasjonale oppgaver kan gjøres her. Det er her det har skjedd mest i det siste, sier Pedersen, som er ordfører i det som ofte omtales som kvenhovedstaden i Norge. Det er også et poeng i denne saken, viser hun til.

Jobbet knallhardt

– Saken er et eksempel på at vi hele tiden må være på offensiven og tenke på hvilke oppgaver vi kan gjøre bedre i vårt lokalsamfunn og i vår region enn i Oslo, sier Pedersen, som tross en sikkert meget hektisk ordfører-hverdag fulgte årets kvenseminar fra start til slutt. Prioriteringen fikk oss til å spørre hvorfor.

– Fordi jeg  er ekstremt opptatt av det som skjer. Jeg har sittet i styret og vært styreleder for museet, og jeg har jobbet knallhardt i forhold til å få til dette museet. Vi var fryktelig lei oss da Nrk flyttet, men Vadsø kommune tok sjansen og kjøpte bygget, som vi nå har fått fylt med aktivitet og historie. Det er viktig i forhold til det som skjer rundt identitet og tilhørighet, og jeg prøver så langt jeg klarer som ordfører å få med meg det som rører seg.

– Det er kanskje noen som synes det går for sent, for eksempel i forhold til språket. Men alt som skjer rundt det historiske og det kulturelle, er med å skape en oppmerksomhet som jeg tror har stor betydning også for språkutviklingen, avrunder hun.