«Når vi fremmer krav på vegne av det kvenske blir det ofte misforstått til å være et angrep på det samiske», sier Kai Petter Johansen, han er urolig for at det samme kan være tilfellet i kommisjonen all den tid sekretariatet mangler kvensk representasjon. (Foto: Arne Hauge)

 

– Vi hadde forventet å få delta i sekretariatet til Sannhets- og forsoningskommisjonen. Selv om tiden er overmoden er det ennå ikke for sent, sier NKF-leder Kai Petter Johansen.

 

Frank Halvorsen og Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

– Vi har sagt til kommisjonen at vi ikke har tenkt å gi oss på dette. Det er helt nødvendig å få det på plass. Men om vi får det som vi vil, det vet vi ikke. Det er dessverre ikke vi som sitter med makta i den saken, sier Kai Petter Johansen, leder for Norske kveners forbund, Ruijan kvääniliitto.

Mange ganger over mange år, også før kommisjonen ble opprettet, har forbundet påpekt at også kvener trenger å delta i prosessen med sannhet og forsoning. De mener kravet er rimelig, og noe som skulle vært på plass for lenge siden. Bakgrunnen er at kvensk sekretariats-deltakelse kunne vært et botemiddel mot den manglende tillit mange kvener har til Sannhetskommisjonen.

Blir misforstått

– Forbundet og kvener generelt har mange ganger opplevd at budskapet vårt blir mistolket til å være et ønske om å ødelegge for andre. Og da gjerne det samiske siden vi bor i det samme området. Når vi fremmer krav på vegne av det kvenske blir det ofte misforstått til å være et angrep på det samiske. Og når man ikke har kvener i sekretariatet, er det en fare for at sånn kan det være også i kommisjonen, sier lederen.

Grunnet nettopp denne uroen for å bli misforstått, vet Johansen at mange kvener ikke leverer inn sine historier. Tilliten er svak.

Les svaret fra kommisjonens sekretariatsleder: – Dette kan vi ikke imøtekomme

– De stoler ikke på at historiene deres blir mottatt på riktig måte i kommisjonen, at de ikke blir referert korrekt inn til dem som skal vurdere dem. Enten det er reelt eller ei så er det et stort problem, sier lederen.

– Hva svarer kommisjonen?

– De prater om kompetansen som kreves, men vi mener at nettopp det kvenske perspektivet er en veldig viktig kompetanse. At man har noen i sekretariatet som har opplevd fornorskning og forfinsking, som har opplevd konflikter mellom kvener og samer, altså konsekvensene av fornorskningspolitikken. Både når du skal kommunisere utad og ta i mot historier fra kvener så bør man ha noen som har personlig innsikt og grunnlag for å forstå, sier Johansen.

– Er det ikke i seneste laget?

– Jo, absolutt. Det er på overtid. Jeg mener at det likevel må på plass, også fordi historiene skal bearbeides videre, sier Johansen. Lederen omtaler det som dårlig og skuffende og nokså typisk at kvenene ikke får delta i de prosessene som angår dem.