Onkajärvi

I Finnmark har vi i hvert fall to vatn som kalles Onkajärvi, det ene er i Sør-Varanger og det andre i Alta. Skrivemåten Onkajärvi (Sør-Varanger) er i 2008 vedtatt etter reglene i stedsnavnloven.

Det samiske parallellnavnet på vatnet er Oaggunjávri, en skrivemåte som har status «godkjent og tilrådd» (se norgeskart.no). Det er ikke norsk parallellnavn vatnet. Riktignok var det et norsk navn i Sentralt stedsnavnregister (SSR), nemlig Fiskvatnet, men det var neppe i bruk, for da det var navnesak for noen år sia, kom det som svar i høringsuttalelsene at folk ikke brukte det norske navnet, men «det finske». Det norske navnet fikk dermed status som «avslått», og er ikke lenger på norgeskart.no.

I Alta drar folk gjerne på fisketur til sitt populære Onkajärvi på fjellet sørvest for byen. Samisk parallellnavn på dette vatnet er Oaggojávri, en skrivemåte som er «godkjent og tilrådd». Det norske parallellnavnet er Fiskarvannet. Dette norske navnet er faktisk det eneste navnet som har vedtatt skrivemåte, men det er neppe mange skuterkjørende altaværinger som skal til Fiskarvannet; de kjører heller til «Ongajervi». Det er det navnet som er mest brukt, og den skrivemåten man ser brukt, det gjelder også kommunen. Men skrivemåten av det kvenske navnet er til nå ikke tatt opp til behandling, slik den skal etter stedsnavnloven. Det er på høy tid det blir det. Iflg. forskriftas § 6 Bruk av eittspråklege namn, dvs. når et objekt/sted bare har et norsk, et samisk eller et kvensk navn, så skal dette navnet brukes «utan omsetjing eller tilpassingar». Om et objekt/sted har navn på flere språk, slik det ofte er hos oss, skal naturligvis de respektive navna skrives etter gjeldende rettskrivinger i norsk, samisk og kvensk.

Nede i Mattisdalen/Gávvávži er turistanlegget Ongajoksetra. Fra Onkajärvi renner det ei lita elv forbi dette turistanlegget, som ligger på et nes mellom den lille elva og Mattiselva/Gávvážžejohka. Det er ikke registrert navn på den lille elva i SSR, men J. Qvigstad (1938) oppgir Oaggunjohka (ny, samisk rettskriving) som samisk navn på elva og Fiskerelva på norsk (kartnavnet). Det kvenske navnet på elva må være Onkajoki, men det er ikke registrert til nå. Det er flere norske navn i området som har forledda Fiskar- og Fisker-: f.eks. Fiskaråsen/Oaggoskáidi, Fiskartind/Oaggočohkat og Fiskarfjellet/Oaggovárri. Disse navna er nok oversettinger av samiske, evt. også kvenske, navn.

Vi har mange kvenske stedsnavn her nord som har sine paralleller på finsk og svensk side, men jeg har til nå ikke funnet noen Onkäjärvi i aktuelle databaser (Ortnamnsregisteret og Karttapaikka), på internett eller i andre kilder og oppslagsverk.
I Kiruna i Nord-Sverige er det likevel et nes som kalles Onkaniemi (niemi ‘nes’). Navnet er nedtegna i 1961, og nedtegneren meinte at onka måtte være finsk, men betydning av ordet var ukjent for han. En annen innsamler (1970) har registrert navnet Äijänonka (äijän er genitiv av äijä ‘gubbe’). Dette er navn på ei vik i Torneelva. Vika er tørrlagt når det er lite vann i elva. Innsamler opplyste at betydninga av onka var ‘myrhull’ (1970). Om en slår opp på onka i nettordboka meankielensanakirja.com, så er betydninga der ‘bukt’. Vi har også terrengordet/appellativet onkka i navn på svensk side. Her opplyser meankielensanakirja.com at det betyr ‘djup, sjøliknende vik med et sund mellom vika og vassdraget, kan ha tilløp’. Ordet betegnes som et samisk lånord i meänkieli.

Den finske språkforskeren Alpo Räisänen har studert navn som begynner på Onka- og Onkamo-. Han skriver i en artikkel (2010) at utbredelsen av navn med dette navneleddet er tydelig østfinsk, de finnes f.eks. på Det karelske nes/Karjalankannas og i Kuusamo og Salla i Lappland. De fleste Onka-/Onkamo-navna som Räisänen har studert, er navn på vassdrag. Ved å studere kart i Karttapaikka fra områder med slike navn, så han at det mest påfallende trekket ved vassdraga var at det var viker med smale innløp. I enaresamisk språk, som er kontaktspråket til finsk øst i Nord-Finland, betyr uággi ‘lita vik med smal munning’. En annen finsk språkforsker, T.I. Itkonen (1948), knytter stedsnavnet Onkamo til det enaresamiske verbet oaggut ‘fiske (med stang)’. Men, skriver Alpo Räisänen, dette passer ikke helt med Onka-navn, som jo mangler orddanningselementet -mo. Räisänen antar likevel at navn som har elementa Onka- og Onkamo- stammer fra gamle kontakter mellom karelere og samer fra ca år 1000 til 1500-tallet, og at vassdragsnavn på Onka- og Onkamo- har klart samisk bakgrunn.

Det var så langt om liknende navneledd og navn på svensk og finsk side. Hva så med «våre» Onkajärvi-navn? Jeg har altså ikke funnet akkurat dette navnet på finsk og svensk side. Ser vi nærmere på forleddet i de nordsamiske parallellnavna til Onkajärvi i Finnmark, så har de noe med fisking og fiske (med stang) å gjøre, jf. det nordsamiske verbet oaggut ‘fiske (med stang)’ og oaggu ‘en som fisker med stang; en dorger; en roer’. På finsk, meänkieli og kvensk har vi verbet onkia ~ onkkiit ‘fiske (med stang)’ og onki ‘fiskestang; fiskekrok’. Vi har her å gjøre med gamle ord som har felles opphav eller etymologi.

I Nesseby er det et nes i sjøen som heter Oaggunnjárga på samisk og Fiskenes på norsk, i Tromsø kommune har vi fjellnavnet Oaggulangáisi, på norsk Fiskenestinden (foreslåtte navn i SSR). Det finnes flere slike paralleller.

Det er ikke ukomplisert å skulle forklare navn og navneledd i områder der flere språk i lang tid vært i kontakt med hverandre, og der navn og navnetradisjoner har overskredet grenser. Jeg har i denne artikkelen forsøkt å belyse ulike tolkinger til navn som har navneleddet onka, men siste ord er neppe sagt. Dessuten bør man holde døra åpen for såkalte analogidannelser, dvs. en prosess der en ny form eller et nytt ord dannes etter et mønster som allerede finnes. Ei endring kan skje i analogi med andre ordformer eller strukturer som på en eller annen måte oppfattes som relevant for ordet.

Det hadde vært et fint bidrag i diskusjonen å vite hva det evt. samiske parallellnavnet til Onkaniemi i Kiruna, Sverige, er. Dette er navn på en odde i Lainioälven/Lainionväylä, ei sideelv til Torneelva. Heller ikke et evt. samisk parallellnavn på Onkamojärvi i Salla, Finland, har jeg lyktes med å finne. Det ser uansett ut som alle onka-navn finnes i tilknytning til navn på vassdrag i alle tre land.