Vil gi privatpersoner tilgang til kventilskudd

Politikere i Troms og Finnmark åpner for at også enkeltpersoner kan søke midler fra den kvenske tilskuddspotten.
(Illustrasjonsforo: Heidi Nilima Monsen)

 

Fylkespolitikere i Finnmark og Troms ønsker å åpne den kvenske tilskuddspotten for flere. 

 

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

 

I høringsuttalelsen som fylkesutvalget i Finnmark har skrevet i forbindelse med «Forskrift for tilskudd til kvensk språk og kvensk/norskfinsk kultur,» kommer det fram et ønske om å åpne opp for at også privatpersoner, lag og foreninger skal kunne søke midler fra tilskuddsordningen.

«De kvenske/norskfinske miljøene er små og ligger spredt i Troms og Finnmark. Finnmark fylkeskommune mener det er viktig at også mindre aktører kan være med å bidra til styrking av kvensk språk og kvensk/norskfinsk kultur gjennom prosjekter og tiltak. Finnmark fylkeskommune mener derfor det bør være anledning for lag, foreninger og privatpersoner til å søke om tilskudd
over posten,» skriver fylkesrådmann Øystein Ruud i saksdokumentet.

Til nå har tilskuddsordningen, som for 2020 ligger på 10.5 millioner kroner, vært forbeholdt frivillige organisasjoner, kommuner, fylkeskommuner, institusjoner og foretak som har søkt midler til blant annet driftsstøtte til kvenske språk- og kultursentre og prosjektstøtte til ulike tiltak. Tanken bak denne tilskuddsordningen er at den skal bidra til revitalisering av kvensk språk og å fremme kvensk kultur, og spesielt tiltak rettet mot barn og unge.

Etter forslag fra Arbeiderpartiet og Kristelig folkeparti ble det også enstemmig vedtatt at fylkesutvalget i Finnmark også ønsker at det avsettes en andel av prosjektmidlene som kun kan tildeles aktører som ikke mottar driftsstøtte fra denne ordningen. Dette punktet ønsker en skal legges inn under «§ 4 Hva kan det søkes midler til?» sammen med punkter om etablering og drift av språk- og kultursentre, prosjekter som har som mål å revitalisere kvensk språk eller fremme kvensk/norskfinsk kultur, tiltak for å styrke språk og identitet hos kvenske/norskfinske barn og unge, og dokumentasjon og formidling av kunnskap om kvenene/norskfinnenes situasjon, samt grenseoverskridende språk- og kulturprosjekter.

Små og sårbare miljøer

Også fylkesrådet i Troms ser positivt på at en åpner opp for at frivillige organisasjoner og privatpersoner kan søke midler fra tilskuddsordningen. Også her begrunnes det med at de kvenske og norskfinske miljøene er små og sårbare fordi de ligger spredt over hele regionen.

– Det er viktig at ressurspersoner som kan bidra til styrking og synliggjøring av feltet har mulighet til å søke, uttaler fylkesrådet i sin høringsuttalelse som ble vedtatt 22. oktober.

Videre i høringsuttalelsen kommer det fram at fylkesrådet i Troms er tilfreds med at forvaltningen av midler til kvensk språk og kvensk/norskfinsk kultur overføres til Troms og Finnmark fylkeskommune.

– Fylkesrådet ser med glede på den blomstringen av språk og kultur som har skjedd i de kvenske miljøene i Troms og Finnmark de siste årene. Fylkesrådet vil påpeke at denne blomstringen også skaper forventinger om en økt satsing. Vi forventer derfor at det følger administrative ressurser med denne oppgaveoverføringen slik at satsingen ikke går ut over de kvenske og norskfinske miljøene, står det i uttalelsen.

Ikke negative

Norske kveners forbund jobber i disse dager med å få klar sin høringsuttalelse til forskriften. Fristen er 1. november.

– Det er ikke noe sensasjonelt i vårt svar. Vi er ikke kritisk til at privatpersoner kan få støtte til prosjekter, det er positivt, sier Ivar Johnsen som kommentar til fylkesutvalget i Finnmarks høringsuttalelse.

Generalsekretæren sier videre at han er litt usikker på hva fylkestinget i Finnmark egentlig mener med avsetting av midler til andre enn de som mottar driftsstøtte.

– Vi går for at driftsstøtte skal skilles ut fra ordningen, men du får vår uttalelse når den er klar, sier Johnsen.

Felles strategi 

Per i dag har Finnmark fylkeskommune avsatt 100.000 kroner i en budsjettpost kalt Midler til kvenske/norskfinske formål, mens Troms fylkeskommune har 207.800 kroner i søkbare midler til kvensk språk og kultur. Begge disse budsjettpostene brukes til tiltak som er med på å realisere strategier i henholdsvis Finnmark fylkeskommunes «Strategier for arbeidet med kvenske/norskfinske formål i Finnmark 2018-2020» og Troms fylkeskommunes «Handlingsplan for styrking av kvensk språk og kultur 2017-2020».

I saksutredningen i forbindelse med fylkesrådet i Troms sin behandling av høringsuttalelsen, har fylkesråd for kultur og næring, Sigrid Ina Simonsen, påpekt at det må utarbeides en felles strategi for kvensk språk og norskfinsk språk og kultur i løpet av 2020.

Politikerne i både Troms og Finnmark påpeker at de ønsker en avklaring på om det følger administrative ressurser med overføringa av forvaltning av tilskuddsposten.

– Vi forventer derfor at det følger administrative ressurser med denne oppgaveoverføringen slik at satsingen ikke går ut over de kvenske og norskfinske miljøene, uttaler fylkesrådet i Troms.