Vil gjerne høre kvenenes historier

Liv Inger Somby håper mange kvener tør å ta kontakt med henne og de andre medlemmene i Sannhets- og forsoningskomiteen framover. Her sammen med Bernt Isaksen, Hilja Huru og Maja Mella. (Foto: Heidi Nilima Monsen)

 

Liv Inger Somby håper at mange kvener vil dele sine historier med Sannhetskommisjonen.

 

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

 

Under de felles seminarene til Norske kveners forbund- Ruijan kveeniliitto og Svenska Tornedalingars Riksförbund – Tornionlaaksolaiset i Kiruna 28. april sa sannhetskommisjonsmedlem Liv Inger Somby at det er viktig at kvenenes egne historier om fornorskingsprosessen kommer fram.

– Det er viktig for meg å vise at vi i kommisjonen er åpne og vil høre deres historier, og jeg håper at flere av dem jeg har møtt her i Kiruna nå vil reflektere mer over hvordan fornorskningen har påvirket dem og deres livshistorier, sier Somby som er svært takknemlig for at nettopp hun fikk komme til Kiruna for å møte kvenske representanter fra hele landet.

– Det har vært viktig for meg å være her og møte kvenene, så da kommisjonen fikk henvendelse om å komme hit på dette seminaret, sa jeg umiddelbart at jeg hadde lyst til å være med, forteller hun.

Somby mener at spesielt fordi hun er same, så har det vært viktig å møte kvenene nå.

– Mange kvener kjenner jo allerede til Einar Niemi, Pia Lane og flere av de andre medlemmene i sannhetskommisjonen, men det er nok ikke så mange som kjenner til meg. Jeg vil at kvenene skal vite at også jeg ønsker å høre deres historie, selv om jeg er samisk representant, sier Liv Inger Somby som til daglig underviser i journalistikk ved den samiske høyskolen i Kautokeino. Hun vokste opp på finsk side av grensen ved Karasjok, og hadde besteforeldre i Børselv.

Søker kontakt med kvener

Somby sier at det er tydelig at det er veldig mange som har sterke historier fra fornorskingen, og det er viktig at disse deles.

– Mange har behov for å dele disse historiene med andre, samtidig er det viktig at sannhetskommisjonen og andre får høre disse historiene. Og det er derfor jeg er her nå. Som en del av kommisjonsarbeidet skal vi reise rundt for å møte mennesker som på sin måte er rammet av fornorskningsprosessen, og motivere dem til å fortelle sine historier, sier Liv Inger.

Sekretariatet jobber nå med å lage spørreskjema slik at folk kan komme i kontakt med Sannhets- og forsoningskommisjonen.

– Vi jobber også med en plan for hvordan vi skal kunne formidle til samer, kvener og norskfinner hvordan de skal kunne komme med sine historier. Det blir kampanjer framover slik at folk blir kjent med oss. Samtidig skal vi dra ut og møte folk. Dere må få se at vi er interessert i å høre deres historier, og dere må se at vi syns at deres historier er verdifulle for å dokumentere fornorskningen i Norge, sier hun.

Somby sier hun allerede har opplevd at flere har tatt kontakt med henne for å fortelle sine historier.

– Det er først og fremst veldig mange samiske representanter som har tatt kontakt, fra Sør-Varanger i nord til samer som bor i sør. Jeg opplever at det er mange som ønsker å dele sine historier, og jeg har sagt til dem at de historiene som de bærer med seg er det viktig å få fortalt, for det er med på å dokumentere fornorskingsprosessen, sier hun.

Nå håper hun at også kvenene tar kontakt.

– Jeg regner med at nå som jeg har møtt kvenske representanter her på møtet i Kiruna, kommer mange til å skrive til meg. Og det er bra. Det er viktig for meg å vise at vi er åpne og vil høre deres historier, sier hun.

Forventer sterke historier

Liv Inger ble selv sendt på internatskole som syvåring, og kjenner til hverdagen som mange samer og kvener har gått igjennom. Hun har også jobbet i flere år med å samle inn tabubelagte livshistorier av eldre samiske kvinner gjennom et eget prosjekt. Nå regner hun med at hun kommer til å få høre flere sterke historier framover.

– Jeg håper at folk viser oss tilliten ved å dele sine livshistorier. Jeg håper og tror at de sterke historiene vil være med på å bygge oss opp igjen ved at man får se at man ikke er alene med den smerten man har opplevd. Det er også viktig å tenke hvordan man skal klare å forsone seg med det man har vært igjennom, sier Somby som sier at det viktig at kvenene nå oppmuntres til å være mer offensiv i forhold til å fortelle sin historie.

– Man kan ikke sitte hjemme å vente på at noen kommer og tar kontakt, sier hun.

Liv og Liv

Allerede rett etter innlegget på møtet i Kiruna, var det flere som tok kontakt med representanten fra sannhetskommisjonen. Både for å levere skriftlig dokumenter, men også for å fortelle sine historier muntlig. Liv Annie Johansen fra Porsanger var blant dem som umiddelbart huket tak i kommisjonsmedlemmet.

– Jeg kommer til å ringe henne. Hun er en dyktig dame og jeg stoler på henne, og det sa jeg også til henne, forteller Johansen.

– Og så måtte jeg bare fortelle henne at våre familier kommer fra samme plass, og at jeg kjenner kjente hennes grandtante og andre i slekta hennes. I tillegg er vi jo navnesøstre, legger Liv Annie til.
Johansen tror nok at hun lettere kommer til å ta kontakt med Somby eller andre i sannhetskommisjonen etter å ha møtt kommisjonsmedlemmet personlig.

– Det er kjempeviktig at sannhetskommisjonen kommer for å snakke med oss kvener, men jeg syns det var et lite minus at hun hadde kofte på seg. Jeg frykter at det kan føre til at noen her kvier seg for å ta kontakt, sier hun.