Ønsker kontinuitet i språkverktøyarbeidet

Kvensk Institutt fikk 750.000 kroner til videreutvikling av språkverktøy. Nå vil de ansatte en person på fulltid som kan fokusere på prosjektet.

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

Kainun Institutti – Kvensk Institutt søkte om 1,7 millioner til språkverktøyprosjektet, men fikk tildelt langt under halvparten. Dermed brast drømmen om å ansette to-tre personer som kunne konsentrere seg om å lage kvensk språkverktøy.

– Vi er selvsagt glade for å få tildelt 750.000 kroner. Dette kommer til å hjelpe oss en god del på vei for det neste året, presiserer Hilde Skanke.

Egen stilling
Midlene skal først og fremst brukes til å dekke inn en prosjektstilling som skal jobbe fulltid med videreutvikling av språkverktøyet.
– Vi hadde håpet på midler slik at vi kunne ha ansatt to eller tre stykker som kunne ha jobbet med dette på fulltid. Det hadde hjulpet mye. Med de midlene vi nå har fått, har vi nok til å hyre inn en person til å jobbe med dette i ett år, sier Skanke.

Ønsker kontinuitet
De tre siste årene har instituttet hatt personer i ulike prosjektstillinger på 20, 40 og 50 prosent som har jobbet med språkverktøyet.

– Dette er engasjerte personer som ofte har sittet å jobbet med dette på kveldstid ved siden av studier eller annen jobb. Vi ser at det blir for lite. Vi ønsker at vi nå skal få inn en som vi kan lære opp i en hundreprosentstilling, som kan sitte å konsentrere seg fullt om dette arbeidet, i tillegg til at de andre skal fortsette videre med den gode jobben de gjør, forklarer Skanke.

Jobber med dialektvariasjoner
I følge instituttlederen er det viktig å ha personer som jobber fulltid med dette prosjektet for å sikre god kontinuitet i arbeidet, og for å gjøre prosjektet mer omfattende.

– Til nå har arbeidet med kvensk skriftspråk primært blitt basert på Porsangerdialekten. Nå ønsker vi å jobbe videre med de andre kvenske dialektene. Språkbrukere fra Øst-Finnmark og Nord-Troms har gitt oss tilbakemelding på at vi ikke skriver på deres kvenske dialekt, og dette forstår vi jo. På en annen side må vi huske på at denne ordboka jo er basert på det skrevne materialet vi har, som for eksempel Alf Nilsen-Børsskogs bøker, Terje Aronsens arbeid og Aikamatka og så videre, sier Skanke.
I dag jobber Mary Keränen med ord, mens Anna-Kaisa Räisänen og Sindre Trosterud jobber med språkanalysatoren.
– Nå skal vi begynne å jobbe med at språkanalysatoren kan analysere ord fra de andre dialektene, ikke bare fra Børselv-varianten, sier Räisänen.
– Ordene i de ulike dialektene er ikke så forskjellige, men det er variasjon i bøyningsformene. Noen har for eksempel lang vokal i slutten, mens andre har diftonger, forklarer Räisänen.

Skal gavne alle
I følge Hilde Skanke er målet med midlene instituttet nå har fått til språkverktøyet, at alle som bruker kvensk skal få nyte godt av dette.
– Dette skal ikke være bare for en gruppe mennesker på universitetsnivå, men for alle som vil lære seg kvensk. Det er viktig at vi har en ordbok som er lett å bruke, og som en kan kjenne seg igjen i, uavhengig av dialekt, presiserer hun.
Skanke håper å få noen på plass før sommeren.

– Aller helst skulle vi hatt noen her med en gang, og jeg er nok veldig optimistisk om jeg sier at vi får noen allerede i april, men vi bør ha noen på plass i mai. Jo fortere jo bedre, sier hun.