Etter ønske fra Kirkedepartementet ble Nordreisa kirke i sin tid oppført som en kvenkirke. Herfra må inspirasjonen til nytt klokketårn på ny gravlund hentes, sier Nordreisa kvensk-finsk forening. (Foto: Nordreisa sokn)
Det nye klokketårnet på den nye gravlunden må hente inspirasjon fra stedets kvenkirke, mener Nordreisa kvensk-finsk forening.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
«Nordreisa kvensk-finsk forening ønsker at klokketårnet på den nye gravlunden blir bygd med inspirasjon fra tradisjoner, stedlig materiale, og i stil med Nordreisa kirke.»
Ønsket framgår av et brev med merknad til detaljregulering, datert 9. desember til Nordreisa kommune. Bakgrunnen for saken er den eksisterende gravlunden ved Nordreisa kirke i Storslett sentrum, som om noen år ikke lenger vil ha ledige gravplasser. Det fins heller ingen mulighet for utvidelse av eksisterende gravlund, noe som fikk kommunen til å avsette et 244 dekar stort areal til ny gravlund på Rovdas 1,5 kilometer nord for Storslett sentrum.
Det stiplete området viser nye Rovdas gravlund, et 244 dekar stort område rundt 1,5 kilometer nord for Storslett sentrum. (Illustrasjon: Nordreisa kommune)
Det framgår av kommunens sakspapirer at første utbyggingsfase vil inneholde parkeringsområde, driftsbygg, klokketårn samt veier. Veien inkluderer en avkjøring til E6 som også vil erstatte eksisterende avkjørsel til Kvennes.
Tømmer fra samme sted
Foreningen ved leder Rune Bjerkli minner om at Nordreisa kirke i sin tid ble oppført som en kvenkirke etter ønske fra Kirkedepartementet. De skrivet i brevet:
«Arkitekten Christian Henrik Grosch sendte i planleggingsfasen til Kirkedepartementet 9. august 1852 arkitekttegninger med følgeskriv der det blant annet står: «De af det høje Departement forlangte Tegninger til en Kvænkirke for Reisen Dalen, Skjervøe Prestegjeld paa 5 blade med tilhørende Beskrivelse og Overslag.» Kirken ble bygd med tømmer fra Reisadalen. Det vil være naturlig å bruke tømmer fra samme sted til det nye klokketårnet.
Nå er Grosch ikke lenger tilgjengelig for å tegne en kvænklokketårn, men foreningen kan være behjelpelig med å finne personer med kompetanse på kvensk byggeteknikk.
Det er også et ønske om at gjerdet rundt gravlunden blir bygd slik gjerdet rundt Nordreisa kirke er i dag.»
Imponerende lafteteknikk
Fra hjemmesiden til Nordreisa sokn kan vi lese at tømmeret til kvenkirken ble hentet fra et område som kalles Kirkestilla, om lag 40 kilometer fra Storslett. Etter saging ble tømmeret sendt nedover elva til Storslett og til det som skulle bli Nordreisa kirke. Soknet skriver
«Ved vedlikehold av kirken opp gjennom årene har man forsøkt å ta vare på kirkens opprinnelige utseende. Dette er særlig merkbart innvendig ettersom man ikke har panelt igjen tømmerveggene. Mang en kirkegjenger har nok latt seg fascinere over de mektige tømmerstokkene og den imponerende lafteteknikk som er utført i en tid med bare hånddrevne verktøyer.»
Mot en stemme
Gravlunden på Rovdas vil for fase 1 få en kapasitet «på 1.146 gravplasser med enkel dybde eller 2.292 gravplasser med dobbel dybde samt 112 gravplasser for andre trossamfunn og 136 plasser for anonym minnelund.» I henhold til gravferdsloven skal det i hver kommune være en eller flere gravplasser av slik størrelse at det til en hver tid er ledige graver for minst 3 prosent av kommunens befolkning.
Det var i oktober i år at Nordreisa miljø-, plan og utviklingsutvalg hadde møte om saken, et møte hvor rådmannens innstilling ble vedtatt mot en stemme. Dermed blir det regulering av Rovdas gravlund til nevnte formål, etter en plan laget av Verte arkitekter AS.
