Hilde Skanke ved Kvensk institutt har behov for oversettere med god kompetanse  (Foto: Liisa Koivulehto)

 

Kvensk institutt må stadig avvise oversettingsoppdrag: – Hovedfokus er å få utdannet og sertifisert oversettere, sier Hilde Skanke.

 

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

 

– Vi er i en utfordrende situasjon, og opplever stadig at vi må avvise oppdrag fordi vi ikke har kapasitet. I år kan vi for eksempel ikke ta på oss så mange oversettinger fordi vi har folk under opplæring, forteller Hilde Skanke ved Kvensk institutt.

Hun synes det er trist å måtte takke nei til  oversettelsesoppdrag.

– Aili Eriksen og Reidulf Høybakken startet i sine stillinger ved instituttet i høst og er nå under opplæring. I tillegg er Mari Keränen i en midlertidig språkstilling på huset. Det vil ta tid ta tid å få alt på plass, konstaterer Skanke.

Viktig prosjekt

Nå jobber instituttet for å få på plass utdanning og sertifisering for kvensk-oversettere sammen med UIT Norges arktiske universitet. Dette gjøres som en del av Interreg Nord-prosjektet «Samarbeidsplattform for minoritetsspråk på Nordkalotten 2020-2021», sammen med Uleåborg Universitet i Finland og Övertorneå kommune i Sverige. På svensk side er det nå klart at de får 130.000 Euro til dette arbeidet.

– Det er usikkert hvor mye midler vi her får til dette prosjektet, men vi har søkt om 540.000 kroner over to år, forteller Skanke.

Hovedsaklig er det tenkt at disse midlene skal gå til reise og arrangering av to seminarer: et kulturseminar og et språkseminar med fokus på normering og standardisering av kvensk.

– Men hovedfokuset vårt blir å få i gang en oversettelsesutdannning, sier instituttets daglige leder.

Oversettelsesutdanning

Skanke forteller at Keränen får en nøkkelrolle med å blant annet kartlegge hvem som i dag har kompetanse på å gjøre kvenske oversettinger. Dette skjer i samarbeid med Uleåborg Universitet. Siden det ikke er særlig mange som driver med kvenske oversettelser i Norge i dag, regner en med at denne delen av arbeidet vil gå relativt raskt.

– Så håper vi at alle språksentrene, UIT og Halti kvenkultursenter vil være med på prosjektet videre, sier Skanke med spesiell tanke på en framtidig oversettelsesutdanning og sertifiseringsordning.

Hun forteller at mange av disse tingene allerede går inn under det de jobber med til vanlig, blant annet eksisterer det allerede et samarbeid med universitetet med å finne ulike måter å organisere kvenskutdanning på.

– Dette prosjektet blir litt i samme gate, bortsett fra at her har vi fokus på oversettelsesutdanning. Vi håper på å få lagt til rette for en utdanning som både gir oss tilgang på nye oversettere, men også slik at eksisterende oversettere får papirer og sertifikasjoner på sin kompetanse. Med tanke på en heving til nivå 3 vil dette være et absolutt krav, påpeker Hilde Skanke.

Spesielt for instituttets del vil en slik utdanning og sertifisering være viktig tiltak for å øke og sikre kvaliteten på arbeidet det de gjør.

–Vi håper at en slik utdanning vil øke tilfanget av oversettere, for det er det et stort behov for, men også forfattere og journalister er blant de som vil kunne benytte seg av dette tilbudet for å heve sin kompetanse, påpeker hun.