Kirunaværingen Terje Raattamaa er hjemlig foreningsleder samt nestsjef for hovedforbundet. (Foto: Arne Hauge)
– Vi trenger en beskrivelse av vår felles kvenske og tornedalske historie, sier Terje Raattamaa fra Kiruna. Den historien, sier han, vil måtte inkludere reinsdyr som nyttedyr. Reinsdyr, sier han, var noe «alle» hadde før i tiden.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
– Jeg syns vi skal snakke mye mer om vårt historiske fellesskap, sier Terje Raattamaa, viseordfører i STR-T og leder av Svenske Kväner – Lantalaiset Kiruna. Han nevner universitetene i Tromsø og Luleå som aktuelle for å gjøre mer på området. Altså få i stand en vitenskapelig beskrivelse av felles historie.
– Det mangler vi i dag, på begge sidene av grensen, begrunner han. Faktisk er historien dårligere beskrevet for tornedalingene enn for kvenene.
– Mitt bilde av vår historie er at det meänkielitalende folket er ett folk, og det er Tornedalen og malmfeltene samt også på den norske og den finske siden. Vi har hatt meänkieli som fellesskap – i vårt fellesskap rundt reinsdyr. Reinsdyr, som matdyr og arbeidsdyr, er grunnen til vårt fellesskap. Da mener jeg vi skal forsøke å finne denne beskrivelsen av vårt historiske fellesskap, sier Raattamaa.
Et utmarksfolk
Han sier at Kiruna-traktene har svært mange som også er medlemmer i hovedforbundet STR-T, Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset. Igjen peker han på tematikken rundt reinsdyr og utmark som viktig årsak. Den renmarksutredningen som nå pågår i Sverige, er nemlig en het politisk sak, der spørsmålet er hvem som skal ha retten til jakt og fiske. Reineierne, eller grunneierne. Tornedalingene har tradisjonelt vært et utmarksfolk, og har ifølge områdelederen også drevet med rein. Diskusjonen omkring grunneiere som ikke kan jakte og fiske på egen grunn, blir derfor en viktig sak foran høstens valg, sier han.
– Historien beskriver at tornedalingene har hatt reiner, men ikke hatt skjøtselen av dem. Dette fordi de har hatt reindrivere – såkalte lapper fra gammelt av – altså nomader som har tatt hånd om reinene deres.
Lånte ut reinsdyr
Raattamaa sier at han ikke trenger gå langt, for å finne gode eksempler. Han har dem i nær slekt:
– Min far hadde seks härkar, skjøtselsreiner som han lånte ut til samene vinterstid. De slapp ut sine egne reiner og lånte våre reiner når de kom til vinterbeitelandet hos oss. De lånte min fars reiner for å kunne hente ved og høy og slikt, minnes han.
Det var tidligere i august i år at vi møtte lederen på den norske og svenske fellessamlingen i Kjækan i Kvænangen. Kiruna stilte med en stor delegasjon, hvorav samtlige har forfedre som før i tiden eide reinsdyr.
– Familien til hver eneste av dem som er her hadde reinmerker før i tiden. Staten tok bort dette på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Min far solgte reinmerket sitt i 1968, fordi han ikke lenger fikk lov til å ha reinmerker, sier Raattamaa.
Fikk fisk for barn
Meänkieli-slektskapet, sier han, strakk seg også over til Norge. Sult og nød drev folk av sted.
– De gikk fra Tornedalen og over norskegrensen. Som jeg har hørt, lot mange barna sine være igjen i Norge. De solgte dem for ei tønne fisk, før de tok maten med seg hjem.
Knapt nødvendig å si, Terje Raattamaa mestrer meänkieli/kvensk til fingerspissene. Han ga oss et eksempel på det, hvor han foruten å ta til orde for samarbeid for å løse også spørsmålene knyttet til bruken av utmarka, fortalte om sitt slektskap til Norge. Fornavnet Terje røper at slektskapet er sterkt. Når det gjelder konferansen i Kjækan, så oppsummerer han slik:
– Den har ledet til at vi jobber videre med saker som fremmer vår minoritet på begge siden av grensen. Det har jeg stor tro på. Det kommer til å bli veldig bra.
