Illustrasjon: Elisabeth Seppola Simonsen
«Det skal ikke være opp til elevene og elevenes familier å skape mulighetene for å lære språket», skriver Kvääninuorets Vanja Pedersen og Elisabeth Seppola Simonsen i dette oppropet. Innspillet er også innsendt Stortingets utdannings- og forskningskomité.
Reduksjon i det kvenske opplæringstilskuddet er feil vei å gå
Kvääninuoret – Kvenungdommen jobber for unge kveners interesser på ulike nivåer for å utvikle eget språk, kultur og samfunn.
Vi mener at opplæring i kvensk burde være en individuell rett over hele landet (ikke kun i Troms og Finnmark som det er i dag). Selv om det i dag ikke er en rettighet, bør det være mulig å tilby kvenskopplæring til alle elever som ønsker det. Vi mener at reduksjon i det kvenske opplæringstilskuddet er feil vei å gå. Det bør i stedet økes, og kvener over hele landet må få informasjon om at muligheten finnes.
For å komme raskt i gang med landsdekkende kvenskundervisning, er det viktig at alle kommunene og byene ser på hvilke muligheter de har lokalt. Hvis det finnes kvenske lærere i kommunen er det kanskje aktuelt å starte opp med ettermiddagsundervisning, byomfattende eller kommunalt omfattende. Man kan se til andre ordninger i andre kommuner, for eksempel strukturert rundt heldagsundervisning og fagdager med en lærer som besøker alle aktuelle skoler. Der hvor dette ikke er mulig kan man knytte kontakt med skolene i nord som har fjernundervisning. Det er jo ingen ting i veien for at man også sør i landet kan følge denne undervisningstypen.
Det er imidlertid viktig at det finnes insentiver for å starte opp tilbud for elever som ønsker kvensk i skolen, slik at skolene ser på dette som lukrativt. Hvis skolenes ledelse ikke ser nytten av kvenskundervisning, og dessuten også mangler ressurser og tid for å planlegge oppstart av noe slikt, vil dette ikke prioriteres. Det skal imidlertid ikke være opp til elevene og elevenes familier å skape mulighetene for å lære språket, det er en rett vi i Kvenungdommen mener alle skal ha uansett hvor i landet de bor.
Man er allerede i en ond spiral der mangel på lærere gir færre elever som igjen gir et tilsynelatende mindre behov for lærere. Men hvis vi skal klare å beholde språket vårt og stoppe fornorskingsprosessen, er man nødt til å satse på kvensk språk og opplæring.
Kvensk er ett av de største språkfagene ved UiT, noe som viser at det er stor interesse for kvensk. Om det er nedgang i elevtallet bør dette sees som en varsellampe. For å redde språket må det satses på utdanning av kvenske grunnskolelærere, og det må sikres et stabilt undervisningstilbud.
Kvensk er et av Europas mest truede språk, og det er derfor avgjørende at flere kvenske elever får ta tilbake og lære familiens språk. Sannhets- og forsoningskommisjonen skriver i sin rapport at det haster å få på plass tiltak og penger på bordet for å redde språket.
For Kvääninuoret – Kvenungdommen
Vanja Pedersen og Elisabeth Seppola Simonsen
