Oppvåkning på ytterkysten

Avdelingsleder Heidi Holmgren er klar for Kvenfolkets dag. (Kuva: Nordkappmuseet)

 

I Nordkapp/Kappa ser man konturene av en kvensk oppvåkning. For første gang skal også Kvenfolkets dag markeres.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

– Nordkappmuseet skal markere dagen i samarbeid med Kainun institutti – Kvensk institutt, Nordkapp menighet og Frivillighetssentralen i Nordkapp med et program fra kl. 18:00 til kl. 21:00 den 16. mars. Det sier Heidi Holmgren, avdelingsleder ved Nordkappmuseet.

– Programmet starter med gudstjeneste i Menighetshuset kl. 18:00, og fortsetter på Nordkappmuseet kl. 19:00. På museet blir det presentasjon av «Idar Kristiansen»-utstillinga ved formidler Emma Gunnarson, etterfulgt av foredraget «Kvener før og nå» ved Hilde Skanke og Mari Keränen, i tillegg serverer vi kaffe og tekaker, sier Holmgren.

– Utstillingen om Idar Kristiansen er spennende og aktuell for oss, han bodde jo en tid på Nordvågen, sier hun.

Les også: Vil løfte Kristiansens forfatterskap

Opplever en kvensk oppvåkning

Holmgren opplever at det er en kvensk oppvåkning på gang i Nordkapp.

– Det er absolutt noe som skjer her på ytterkysten. Vi har jo en sterk kvensk historie, og nå har folk begynt å oppdage sine kvenske røtter, blant annet gjennom slektsforskning, sier hun.

– Nordkapp kommune har også nettopp vedtatt å heise det kvenske flagget.

(Saken fortsetter under bildet)

– Hos oss på museet har vi aktuell litteratur rundt denne historien for salg, deriblant bøkene til Maureen Bjerkan Olsen og nyopplaget  «Finnmarkskystens ytterste øyer» av Samuli Paulaharju. Sistnevnte er en grundig dokumentasjon av den kvenske bosettinga her omkring rundt 1930, sier Holmgren.

– Vi jobber også med å få til et arrangement med Einar Niemi etter hvert.

Les også: Oppfølger fra barndommen: «Jeg har en veldig typisk kvensk oppvekst fra den tiden»

– Viktig at kirka bidrar

Sokneprest i Nordkapp kommune, Onar Haugli, har vært i Nordkapp i elleve år. Den 16. mars leder han en kvensk gudstjeneste for første gang.

– Det er viktig at kirka som samfunnsinstitusjon gjør noe, og vi er midt i et område for dette, sier Haugli.

– Det blir en enkel kveldsgudstjeneste der vi gjør et forsøk, så langt vi klarer, på å få den kvenske sang- og salmetradisjonen og det kvenske språket i liturgiske tekster til å skinne. I tillegg håper vi å få i stand en liten samtale med noen kvener fra området.

– Vi skal tematisere det kvenske gjennom gudstjenesten og ønsker å berøre befolkningens bakgrunn og arv som noe fint. I tillegg skal vi flagge, sier han.

Haugli opplever en kvensk oppvåkning hos enkeltmennesker, men mener det er et stykke å gå før vi kan snakket om en oppvåkning i Nordkapp som samfunn.

– Men det at vi nå markerer dagen for første gang er et viktig steg på veien. Samtidig sier det kanskje noe om hvor langt vi har kommet, avslutter Haugli.

Les også: Skal flagge «ytterst i verden»