Ordføreren om tildelingen av medaljen til Mellem: «Noe av det fineste og viktigste jeg har gjort»

Reidun Mellem idet hun får Kongens fortjenstmedalje for sin mangeårige fanebæring for det kvenske folk. (Foto: Arne Hauge)

 

Gunnar Wilhelmsen stolt og glad da han overrakte Kongens fortjenstmedalje til en av Tromsøs mange kvenske innbyggere.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

– Jeg er veldig stolt av å stå her i dag. Siden jeg ble ordfører i Tromsø er nok dette noe av det fineste, mest spennende og viktigste jeg har gjort, sa Tromsø-ordfører Gunnar Wilhelmsen idet han presenterte den kvenske overraskelsen under Kvenseminaret 2021. Aldri før hadde han fått brev fra Hans Majestet Kong Harald; en innbygger i Tromsø kommune har mottatt Kongens fortjenstmedalje. En stor dag, sa Wilhelmsen, og beskrev Reidun Mellem som foredragsholder, poet, skribent og forfatter, redaktør, lokalhistoriker, sanger og lærer.

– En faglig sterk multikunstner med et enormt pågangsmot. En forkjemper for kvenske saker i ei årrekke. Hennes enorme engasjement og pågangsmot bør være til stor inspirasjon for de yngre som kommer etter. Velfjortjent heder til Reidun Mellem, sa Wilhelmsen.

Stadig aktiv

I 1987 var Reidun med på å stifte Norske kveners forbund, som hun senere også ledet og la ned en betydelig innsats for å løfte kvenenes sak. Gjennom skrivingen har hun formidlet kvenenes tilstedeværelse i Norge, samt læstadianismen og landsdelens historie. Blant annet var hun i åtte år redaktør for årboka Menneske og miljø i Nord-Troms. I sitt nittiende år er Reidun ennå aktiv som foredragsholder, poet, skribent og korsanger.

Men Wilhelmsen vektla også at det har kostet å være i førstelinja. I ei tid da kunnskapen om kvensk språk og historie var så å si fraværende hos majoritetsbefolkning og styresmakt:

– Pionerene tok på seg ei stor personlig belastning ved å være spydspisser i ei vanskelig tid. Det norske samfunnet har fortsatt en lang vei å gå, men Reidun Melles utrettelige arbeid og engasjement er en svært viktig grunn for at det kvenske folket har kommet dit de i dag er, sa ordføreren.

Et maraton

Reidun Mellem ble født i 1931 på Elvevoll Storfjord kommune i Troms. Med fylkesordfører Tarjei Jensen Bechs ord da han ga sin hilsning; Reidun ble født inn i et sterkt fornorsket Norge der det samiske og det kvenske skulle lukes bort.

– Ingen i det lille samfunnet kunne ha den ringeste anelse om at den lille jenta som fikk navnet Reidun skulle være med på å forandre landet hun ble født inn i. Med sine finske aner, sine dikt og sin dype forankring i kvensk språk, kultur og identitet meldte hun seg på i et av de lengste maratonløp som noen frivillig har deltatt i. Kampen for å bli sett, kampen for å bli anerkjent, kampen for språk og kampen for rettigheter og kampen kvensk kultur. Nitti år senere er det nesten som et eventyr å ta inn over seg hva Reidun Mellem har bidratt med, sa Jensen Bech.

En av de viktigste milepælene i dette maratonløpet, var stiftelsen av Norske kveners forbund i 1987. Med det fikk kvenene et redskap sterkt nok til å gå videre, slik at kvenene i dag er en selvfølge i det store norske fellesskapet. Mye arbeid gjenstår, men nå står vi på dine skuldre, sa han.

«Vi hadde en plan»

– Aldeles overveldende. Jeg er halvt svimeslått, lød Mellems takk for all den oppmerksomhet som ble henne til del. Stort. Veldig stort, sa hun, og takket alle som har sørget for at ballen tok til å rulle, slik at den til sist havnet på Kongens bord. Også Mellem fasthold betydningen av kvenenes sterke forbund:

– Jeg må få takke Norske kveners forbund for at jeg har fått være med i arbeidet, og for at dere har tiltrodd meg ansvar. For meg har det vært veldig viktig å prøve å være med på å løfte kvenenes sak. Det er et behov jeg lenge har hatt, med rot i barndommen min og som ble voldsomt forsterket da vi så at samefolket reiste seg, sa hun, med henvisning til Altasaken. Da følte kvenene at de ble stående igjen, nesten uten håp. I sin redsel for sterk negativ omtale i utlandenlandske massemedia måtte jo myndighetene begynne å lytte til samefolkets krav, og det var dit også Mellem og kvenene ville.

– Men at det skulle ta så lang tid, det hadde vi ikke drømt om. For vi er ikke kommet dit ennå. Men vi hadde en plan, vi skulle reise opp en kvensk organisasjon som var sterk nok, klok nok og iherdig nok til å ta opp striden med myndighetene. Og den striden er ikke slutt, sa hun.