Tromsø-ordfører Gunnar Wilhelmsen og styremedlem i Tromsø kvenforening, Wenche-Lovise Larsen, var på plass da flagget gikk til topps. (Kuva: Pål Vegard Eriksen) 

 

Ruijan Kaiku var til stede da Tromsø kommune heiste kvenflagget og bød på kaffe og kake til drøyt 25 frammøtte morgenfugler: – En anerkjennelse av kvenenes historie i Tromsø by, sa lederen av Tromsø kvenforening.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

Like før klokken 08:00 på Kvenfolkets dag den 16. mars, ankom Ruijan Kaiku rådhuset i Tromsø for å overvære den annonserte flaggheisingen.

Omtrent samtidig som vår utsendte rundet hjørnet fra sør i Grønnegata, litt på hælene, og fikk blikkontakt med kommunens flaggstenger, kom en skarp beskjed fra en av flaggheiserne: Vedkommende skulle ikke under noen omstendigheter være med på noen bilder, lød den klare meldingen. «God morgen, til deg også», var det nok noen som tenkte.

Heldigvis var ordfører Gunnar Wilhelmsen i langt bedre humør på morgenkvisten, og da det var det kvenske flaggets tur til å heises til topps, gikk han selv fram for å trekke i snorene, til stor glede for alle bildefangere som var til stede, og som nå kunne knipse både vilt og uhemmet.


Ordfører Gunnar Wilhelmsen trakk i trådene, mens Tromsø kvenforenings Reino Ollila sørget for at flagget ikke kom i berøring med marka. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Morgenfugler

I tillegg til ordføreren hadde som sagt to drøye dusin andre personer funnet veien inn til Tromsø sentrum denne morgenen. Noe nyvalgt leder i Tromsø kvenforening, Bernt Isaksen, sa seg godt fornøyd med:

– Jeg synes det er veldig bra. Det er artig å se at så mange møter opp, og det forteller meg at dette betyr noe for folk.

Videre mente han dette handler om en trygget og om å kunne leve som hele mennesker, og ta inn over seg sin egen identitet, og ta den tilbake.

– Det er en revitalisering som skjer nå i det kvenske miljøet, sier Isaksen.


Kvenflagget utenfor Tromsø rådhus var det eneste som ville danse denne dagen. Det samiske og det norske flagget forholdt seg rolig. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Isaksen er også fornøyd med at ordføreren hadde invitert til flaggheising, etterfulgt av kaffe og kake på rådhuset.

– Det er bra at kvenene blir likebehandlet med andre fra Tromsø kommunes side. Det er noe av det fine med å bo i Tromsø. Det er en inkluderende by, som tar alle minoritetene på alvor. Jeg er veldig stolt, sa foreningslederen.

– Det er snakk om identitet, tilhørighet og en anerkjennelse av kvenenes historie i Tromsø by.


Den nye lederen i Tromsø kvenforening, Bernt Isaksen, er stolt av at Tromsø er en så inkluderende by. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

I forkant av Kvenfolkets dag hadde Tromsø kvenforening og Isaksen sørget for at de fleste skolene i Tromsø kommune var utstyrt med kvenske flagg, og fra rådhuset kunne man se oppover bakken mot Gyllenborg skole, der det kvenflagget vaiet i vinden.

– Vi opplever at det har gitt resultater i form av interesse og engasjement. Nå lærer langt flere barn om kvenene, bekreftet Isaksen.

Et stort sår

Etter flaggheisingen ønsket Tromsø kommune og ordfører Gunnar Wilhelmsen velkommen til kaffe og kake inne på rådhuset.

I velkomsttalen snakket ordføreren blant annet om fornorskningen og usynliggjøringen av kvenene i nord. Fornorskningen omtalte han som «et stort sår i Norge.»

– Og for mange er det fortsatt det, sa han, før han konstaterte følgende:

– Fornorskningen og usynliggjøringen av det kvenske i nord var vellykket. Dessverre.


Ordfører Gunnar Wilhelmsen var på plass og ønsket alle velkommen til kaffe og kake på rådhuset i Tromssa/Tromsø. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Wilhelmsen sa ellers at Kvenfolkets dag er en viktig dag, og at han er glad for at kommunen flagger med det kvenske flagget og feirer dagen.

Ruijan Kaiku fikk også noen ord med ordføreren etter velkomsten. På spørsmål om hvorfor det er viktig for kommunen og ordføreren å markere, svarte han slik:

– Det bor mange kvener i Tromsø og vi skal selvfølgelig ta vare på det kvenske også.


Ingenting å utsette verken på utseende eller smak, i følge sikre kilder. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Spontan korsang

Før noen i det hele tatt hadde rukket å få kaffen – eller sette kaka i halsen, hadde fire tapre kvener funnet ut at ingen skulle forlate stedet før nasjonalhymnen «Hyvän illan» hadde befestet seg i ører og hjerter.

– Vi tar det på sparken. Vi har aldri øvd i lag, men sånn er vi kvener. Det sa Wenche-Lovise Larsen, som var en del av den spontane kvartetten.

– Egentlig er det jo en kjærlighetssang, men hvem andre enn kvenene er det som har en kjærlighetssang som nasjonalsang, undret Marie Konstanse Skogstad, som også var med.

Med seg hadde duoen Peder Mattila Kofoed-Fyhn og Else Slettvold, i tillegg sang resten av lokalet med.


Det spontane kvenkoret bestod av Else Slettvold, Peder Mattila Kofoed-Fyhn, Marie Konstanse Skogstad og Wenche-Lovise Larsen, som alle hadde en eller annen kvensk symbolmarkør på seg i anledning dagen. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)