Det gamle bedriftsskiltet til Pikkuskitsi fikk ikke alltid stå i fred der det var plassert. Kan det ha vært navnets skyld? (Kuva: Jens Pedersen)

 

Leena og Jens Pedersen i Annijoki etablerte bedrift med kvensk navn allerede i år 2000.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

– Vi vurderte navnet «Pruuki» (‘bruket’), som noen tradisjonelt har kalt stedet, men så endte vi opp med «Pikkuskitsi.» Vi var overhode ikke redd for å velge et kvensk firmanavn. Det sier Jens Pedersen, som tok kontakt etter at Ruijan Kaiku etterlyste bedrifter med kvensk navn eller kvenske elementer i navnet.

Les også: Fusjonerte og tok kvensk fornavn

På et nedlagt fiskesamvirkelag i Annijoki/Vestre Jakobselv drev Leena og Jens Pedersen reiselivsbedriften sin i over femten år.

Da firmaet ble etablert rundt tusenårsskiftet, var paret klinkende klare på at de skulle ha et kvensk navn:

– På den ene siden så vi et potensiale i finske turister, og hadde da også et godt kontaktnett i Finland. På den andre siden ønsket vi å bevare noe lokalt, knyttet til språk og identitet, sier Pedersen, og utdyper:

– «Pikkuskitsi» er navn på nærmeste mea her ute i fjorden. Noen sier skitsi, noen sier kitsi. Det er i alle fall en topp, bakke eller berg – en forhøyning under vann – der torsken samler seg. Her har lokalbefolkningen alltid har hentet kokfisk, sier han.

– Så det har ikke noe med kitsi, som i geitkje, å gjøre?

– Det har jeg faktisk ikke tenkt over, men det er ikke usannsynlig at det kan ha noe med formen på en kjerygg å gjøre, slike tilfeller har man jo lest om, sier Pedersen.

«Mr. Pikkuskitsi»

Som seg hør og bør har Pedersen gjort seg noen erfaringer etter om lag femten år med kvensk bedriftsnavn.

– Finske laksefiskere syntes navnet var interessant, og var veldig interessert i betydningen. Så jeg mener navnet var positivt ovenfor dem, sier han.

Han forteller at spanjoler, engelskmenn og tyskere aldri hadde noen uttaleproblemer.

– Noen trodde det var mitt navn og kalte meg «Mr. Pikkuskitsi», sier han, og ler.

Jens Pedersen, eller «Mr. Pikkuskitsi» som noen turister kalte ham, sier at han og kona var klare på at bedriften skulle ha et kvensk navn da de etablerte i år 2000. (Kuva: Sander Larsson Framnes)

Mindre begeistring lokalt

Verre kunne det være med lokalbefolkningen, det var ikke alle som fant navnet like interessant, forteller Pedersen:

– Noen syns nok det var vanskelig med uttalen. Det kan jo hende de fire første bokstavene i ordet pikku ble tungen på den vektskålen, at de følte de ble «tvunget» til å si det, spekulerer han.

– Og så var det naturligvis noen som holdt fast ved «Kaia», som området rundt har blitt kalt. Det kan forsåvidt hende det kommer fra det kvenske ordet kaja (‘båtnaust’, journ. anm.), sier han.

Men blant den eldre befolkningen var navnet helt greit.

– De hadde ingen problemer med det. Mitt inntrykk er at de likte det. Det kan jo ha noe å gjøre med at de kjente til mea-navnet, sier Pedersen.

Om stedsnavnet Pikku-Kitsi eller -Skitsi (klikk på pil til høyre)

I kvensk stedsnavndatabase står stedsnavnet oppført som Pikku-Kitsi, med Skitsi som kvensk parallelnavn. På norgeskart.no framgår navnet Pikku-Skitsi i kartet. Sistnevnte er også vedtatt skrivemåte, ifølge informasjon hos kartverket.

Om lokalitetstypen skriver kvenskestedsnavn.no at det er en «Liten grunne og fiskeplass på nordsida av Varangerfjorden/Varenkinvuono, fra munningen av Jakobselva/Annijoki og litt mot sør.»

Videre heter det at: «En informant (f. 1910) forklarte: «Siinä ei ole vettä ko kakskymmentäviis syltä, se on aviam pikkunen, jos siinä on niiŋko virtaa kovasti meressä niiŋko sie kerram putoat juksan niin sie piät lähtiä ajamhàn siihen samham paikhan, se on niin tärkki, mutta ko se justhiin siihem putovaa niin siinä oŋ kallaa niin siinä om palijoŋ kaloja — turskaa ja saitaa. Siinä käyväk kesäkallaa pyytämässä — kesälä nek [kalat] kokkoontuu ko se on niim matala.» (Det er ikke mer vann der enn tjuefem favner, den er veldig liten, om det er sterk strøm i sjøen når du en gang slipper juksa, så må du igjen gå til den samme plassen, det er så viktig, men når den [juksa] går ut akkurat der, så er der fisk, mye fisk — torsk og sei. Der fisker man om sommeren — om sommeren så samles de [fisken] der, fordi det er så grunt.)»

Om samisk parallelnavn står det: «Jf. Qv 1944, 63: skič’če (= skihčči) ‘noget som stikker frem; smal spiss som stikker ut’.»

Kilder: kvenskestedsnavn.no / norgeskart.no / kartverket.no

Fjernet skiltet

Mot veggen på det gamle fiskesamvirkelaget hadde paret et skilt stående, slik at de tilreisende turistene skulle se at de var kommet fram til «Pikkuskitsi.»

– Ved et par anledninger opplevde vi at det ble revet ned og slengt unna, sier Pedersen.

Han sier det ikke nødvendigvis har noe med navnet å gjøre, og at det like godt kunne være andre årsaker.

– Det blir bare spekulasjoner, men det er jo lett å tenke seg at det var navnet, sier han.

Pedersen forteller at nye eiere fortsatt driver på samme sted. De opererer, ifølge egen nettside, innen overnatting, restaurant, opplevelser og utleie.

Les også: Professor om valg av firmanavn: – Interessant

– I dag heter det Jakobselvkaia, sier Pedersen.

Flere andre

Ruijan Kaiku utfordrer Pedersen på om han kjenner til flere bedrifter med kvenske navn eller kvenske elementer i navnet.

– Det finnes jo noen, sier han.

– Kivijoki er for eksempel en entreprenør her i området. De har hentet navn fra et stedsnavn på en bekk mellom Laksebybukt og Andersby, det vil si mellom Jakobselv og Vadsø.

– I tillegg finnes jo blant annet Harila, som trolig har sitt navn fra slektsnavnet Harila. Og det samme gjelder nok Hildonens bakeri i Vadsø, sier Pedersen.